pris = 29
antall = 3
total = pris * antall
print(total)87
Du har programmert før, i IT1 eller på ungdomsskolen. Dette kapittelet repeterer det du trenger for å følge resten av boka: variabler, valg, løkker, lister, ordbøker, funksjoner og hvordan du planlegger en løsning før du koder. Hvert delkapittel har oppgaver på flere nivåer. Har du god kontroll, kan du starte på oppgavene og gå tilbake til teorien når du står fast.
Du kan gjøre oppgavene på tre måter: i boka (kodeoppgavene rettes automatisk), i notatboka i nettleseren (lenkene under), eller i VS Code. I kapittel 1 satte du opp VS Code, og fra og med kapittel 4 jobber du mest der.
Etter å ha arbeidet med kapittelet skal du kunne
if, elif, else, for og while til å styre hva programmet gjør,Alle programmer jobber med verdier: tall, tekst og sant eller usant. I denne delen ser du hvordan du lagrer verdier i variabler, hvilke typer de kan ha, og hvordan du regner med dem og sammenligner dem.
Du står i kassa og kjøper tre brus til \(29\) kroner stykket. Kassa regner ut \(3 \cdot 29 = 87\) kroner. For at et program skal gjøre det samme, må det huske tallene underveis. Det gjør det med variabler:
Hver av de tre første linjene setter et navn på en verdi. Programmet kan så bruke navnene i stedet for tallene, og det gjør koden lettere å lese og lettere å endre: kjøper du fire brus, endrer du bare én linje.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
int, float, str og bool, og sjekke dem med type(),print og f-strenger, og lese inn tekst med input.Tegnet = betyr ikke «er lik» i Python. Det betyr «får verdien». Linja pris = 29 leses «pris får verdien \(29\)». Høyresiden regnes alltid ut først, og resultatet lagres i variabelen til venstre.
En variabel er et navn som peker på en verdi i programmet. Med navn = verdi lager vi variabelen eller gir den en ny verdi. Verdien kan endres så mange ganger vi vil:
Her regnes antall + 1 ut med den gamle verdien (\(3\)), og resultatet (\(4\)) blir den nye verdien til antall.
En variabel som endres, endrer ikke andre variabler som ble regnet ut av den tidligere. Det er det vanligste å misforstå, så følg med i eksemplet under.
Hva er verdiene til a og b etter at programmet har kjørt?
Lag en tabell med én kolonne for a og én for b, og fyll ut en rad for hver linje.
| Linje | a |
b |
|---|---|---|
a = 5 |
\(5\) | – |
b = a * 2 |
\(5\) | \(10\) |
a = 1 |
\(1\) | \(10\) |
b = b + a |
\(1\) | \(11\) |
Etter programmet er a lik \(1\) og b lik \(11\). Linja b = a * 2 regnet ut \(10\) med den gamle verdien av a, og b endret seg ikke da a ble satt til \(1\).
pris og Pris er to ulike variabler.snake_case), og velger navn som sier hva verdien er: antall_elever, ikke x.hoyde, maned.Alle verdier i Python har en type. Typen bestemmer hva vi kan gjøre med verdien. Du kan regne med tall, men ikke med tekst, og tekst kan settes sammen, men ikke gjøres om til sann eller usann.
int: heltall, for eksempel 7 og -3.float: desimaltall, for eksempel 3.14. Husk punktum, ikke komma.str: tekst, skrevet mellom anførselstegn, for eksempel "hei".bool: True eller False. Svaret på et spørsmål som 7 > 3.Med type() ser vi hvilken type en verdi har:
<class 'int'>
<class 'str'>
<class 'float'>
<class 'bool'>
42 og "42" ser like ut, men de er ikke det samme. Det første er et tall vi kan regne med, det andre er tekst. Med tekst betyr + å sette sammen, og * å gjenta:
Hvilken type har verdiene, og hva skriver print ut?
7 / 2"7" + "2"7 > 2"True"Se etter anførselstegn og regneoperasjoner. Divisjon med / gir alltid et desimaltall.
3.5 <class 'float'>
72 <class 'str'>
True <class 'bool'>
True <class 'str'>
3.5 er en float. Divisjon med / gir alltid float, også når svaret går opp: 6 / 3 er 2.0.
"72" er en str. Tekster settes sammen, de legges ikke sammen som tall.
True er en bool.
"True" er en str. Anførselstegnene gjør den til tekst, ikke til en bool.
Med print skriver programmet til skjermen. Du kan gi den flere verdier, skilt med komma. Mer fleksibelt er en f-streng: en tekst med f foran, der verdier i {} settes inn. Etter kolon kan du bestemme formatet, for eksempel antall desimaler med :.2f.
Kari fikk 87 poeng
Andel: 87%
Med input spør programmet brukeren om noe. Svaret blir alltid en tekst, også når brukeren skriver et tall. Vil du regne med det, må du gjøre det om til et tall (mer om det i neste delkapittel):
Denne koden venter på brukeren, så den kan ikke kjøres i kodecellene i boka. Prøv den i VS Code.
Lag en kvittering for \(3\) brus til \(29{,}90\) kroner. Skriv ut antall og pris, og summen med to desimaler.
Lag variabler for pris og antall, og regn ut total. I f-strengen skriver du {pris:.2f} for to desimaler.
= betyr «får verdien», ikke «er lik». For å sammenligne bruker vi ==.input gir alltid tekst. alder = input("Alder: ") gir "16", ikke \(16\), og alder + 1 gir en feilmelding."5" + 3 gir en feilmelding. Tekst og tall kan ikke settes sammen uten å gjøre om det ene.3.5, ikke 3,5.Navn og navn er to variabler.2navn og mitt navn gir syntaksfeil).Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Hvilken datatype har hver av verdiene?
12
Se etter anførselstegn og desimalpunktum. Divisjon med / gir alltid float.
int
"12"
Se etter anførselstegn og desimalpunktum. Divisjon med / gir alltid float.
str (anførselstegn)
1.2
Se etter anførselstegn og desimalpunktum. Divisjon med / gir alltid float.
float
12 > 5
Se etter anførselstegn og desimalpunktum. Divisjon med / gir alltid float.
bool (True)
"ja" + "nei"
Se etter anførselstegn og desimalpunktum. Divisjon med / gir alltid float.
str ("janei")
10 / 5
Se etter anførselstegn og desimalpunktum. Divisjon med / gir alltid float.
float (2.0)
Programmet har flere feil. Finn dem og forklar hva som er galt.
Gå linje for linje. Hva sier reglene for variabelnavn? Og hva med store og små bokstaver?
2navn: et variabelnavn kan ikke starte med et tall. Bruk for eksempel navn_2.mitt navn: navnet kan ikke ha mellomrom. Bruk mitt_navn.{Alder}: variabelen heter alder med liten a. Alder finnes ikke, og gir NameError.Programmet skal fortelle brukeren hvor gammel hen er neste år, men gir en feilmelding.
Hvilken feilmelding får du, og hvorfor?
Hva er datatypen til alder? Hva skjer når du prøver å legge \(1\) til en tekst?
TypeError: can only concatenate str (not "int") to str. input gir alltid tekst, og en tekst og et tall kan ikke legges sammen.
Rett programmet.
Hva er datatypen til alder? Hva skjer når du prøver å legge \(1\) til en tekst?
Disse oppgavene rettes automatisk. Skriv koden i editoren og trykk Kjør. Står du fast, kan du trykke Vis hint.
En vare koster \(45\) kroner, og du kjøper \(4\) stykker. Regn ut totalprisen og lagre den i variabelen total.
Skriv total = pris * antall.
Variablene navn og poeng er laget. Skriv ut teksten Kari fikk 87 poeng med en f-streng.
En f-streng starter med f foran anførselstegnet. Variablene settes inn med {}.
Programmet skal regne ut hvor gammel Ola er neste år, men gir en feilmelding. Rett det slik at neste_ar blir \(17\).
"16" er tekst. Gjør den om til et heltall med int("16"), eller skriv 16 uten anførselstegn.
Variablene a og b har verdiene \(3\) og \(8\). Bytt om slik at a blir \(8\) og b blir \(3\). Du skal bare bruke vanlige tilordninger, og trenger en ekstra variabel.
Skriver du a = b med en gang, mister du den gamle verdien av a. Lagre den først i en tredje variabel.
Temperaturen er \(25\) grader celsius. Regn ut temperaturen i fahrenheit med formelen \(F = C \cdot \frac{9}{5} + 32\), og lagre den i fahrenheit. Skriv ut 25 °C er 77.0 °F med en f-streng med én desimal.
Skriv fahrenheit = celsius * 9 / 5 + 32. I f-strengen gir :.1f én desimal.
= betyr «får verdien». Sammenligning skrives ==.input gir alltid tekst. Bruk int() eller float() for å regne med svaret.Klassen har \(47\) elever, og du skal dele dem i grupper på \(5\). Hvor mange fulle grupper blir det, og hvor mange elever er til overs? Du kan regne det ut i hodet: \(9\) grupper, og \(2\) til overs. Python har egne operatorer for akkurat dette:
Her får vi \(9\) og \(2\). I dette delkapittelet ser vi på alle operatorene du trenger for å regne og sammenligne, og hvordan du gjør om en verdi fra én type til en annen.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
+, -, *, /, //, % og **, og vite hvilken som regnes ut først,+= og de andre kortformene,==, !=, <, >, <= og >=, og kombinere dem med and, or og not,int, float og str, og forstå feilmeldingen når det går galt.Du kjenner +, - og * fra matematikken. Divisjon har tre varianter i Python:
| Operator | Betyr | Eksempel |
|---|---|---|
+ - * |
pluss, minus, ganger | 3 * 4 gir 12 |
/ |
divisjon | 7 / 2 gir 3.5 |
// |
heltallsdivisjon | 7 // 2 gir 3 |
% |
rest | 7 % 2 gir 1 |
** |
potens | 2 ** 3 gir 8 |
Rekkefølgen er som i matematikken: først parenteser, så **, så * / // %, til slutt + og -.
Heltallsdivisjon // gir hvor mange ganger tallet går opp, og % gir resten. Sammen henger de slik: \(47 = 9 \cdot 5 + 2\). % er også en rask måte å sjekke om et tall er delelig på noe: er tall % 2 == 0, er tallet et partall.
For å legge til noe i en variabel finnes en kortform: antall += 1 betyr det samme som antall = antall + 1. Det samme gjelder -=, *= og /=.
Gjør \(135\) sekunder om til minutter og sekunder.
Antall hele minutter er \(135\) delt på \(60\) med heltallsdivisjon. Det som er til overs, er resten.
Hva skriver programmet ut?
Gang går foran pluss, og parenteser går foran alt. For ** gjelder: det som står til høyre, regnes ut først.
En sammenligning gir svaret True eller False. Vi bruker dem til å la programmet velge, som du skal se i neste delkapittel.
== lik, != ulik, < mindre enn, > større enn, <= mindre eller lik, >= større eller lik.a and b er True bare når begge er sanne.a or b er True når minst én er sann.not a snur sant og usant.False
True
False
Du kan skrive 12 < alder < 20 i stedet for alder > 12 and alder < 20. Python godtar kjeding av sammenligninger.
Skriv et uttrykk som er True når tall er et partall mellom \(10\) og \(50\), og sjekk for \(tall = 24\) og \(tall = 51\).
Du trenger tre betingelser som alle må være sanne: tallet er over \(10\), under \(50\), og delelig med \(2\).
Av og til har vi en verdi av én type, men trenger en annen. Med int(), float() og str() kan vi gjøre om verdien:
13
7.0
7 dager
3
Merk at int(3.9) gir 3: desimalene kuttes bort, tallet rundes ikke av. For å runde av bruker vi round(): round(3.9) gir 4.
Ikke alt lar seg gjøre om. int("abc") og int("3.5") gir feilmeldingen ValueError, fordi teksten ikke ser ut som et heltall.
En bruker har skrevet inn "12" og "30" som tekst. Regn ut summen, og skriv den ut som tall.
Gjør begge tekstene om til heltall før du legger dem sammen. Hva ville "12" + "30" gitt?
7 / 2 gir 3.5, ikke 3. For heltallsdivisjon bruker vi //.int(3.9) gir 3, ikke 4. Bruk round() for å runde av.int("3.5") gir feilmelding. Gå via float: int(float("3.5")).a = b setter verdien. a == b sammenligner.x > 3 or 5 betyr ikke «x er større enn \(3\) eller \(5\)». Skriv x > 3 or x > 5.round() i stedet for ==.Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Hva er verdien av uttrykkene?
17 // 5
17 % 5
2 + 3 * 4
(2 + 3) * 4
2 ** 5
20 / 8
Hvilke av uttrykkene er True?
7 > 3 and 2 > 5
Regn ut hver sammenligning for seg, og bruk så and, or og not. Husk at store og små bokstaver er ulike.
False. 7 > 3 er sant, men 2 > 5 er usant, og and krever begge.
7 > 3 or 2 > 5
Regn ut hver sammenligning for seg, og bruk så and, or og not. Husk at store og små bokstaver er ulike.
True. Det holder at én er sann.
not 7 > 3
Regn ut hver sammenligning for seg, og bruk så and, or og not. Husk at store og små bokstaver er ulike.
False. not snur True til False.
10 % 3 == 1
Regn ut hver sammenligning for seg, og bruk så and, or og not. Husk at store og små bokstaver er ulike.
True. \(10 = 3 \cdot 3 + 1\).
"a" == "A"
Regn ut hver sammenligning for seg, og bruk så and, or og not. Husk at store og små bokstaver er ulike.
False. Store og små bokstaver er ulike tegn.
Programmet skal regne ut gjennomsnittet av to tall, men gir feil svar.
Hva skriver programmet ut, og hva burde det skrevet ut?
Se på rekkefølgen på regneoperasjonene. Hva regnes ut først, + eller /?
Programmet skriver 10.5, men gjennomsnittet av \(8\) og \(5\) er \(6{,}5\). Divisjon regnes ut før pluss, så b / 2 blir \(2{,}5\) og legges til \(8\).
Disse oppgavene rettes automatisk. Skriv koden i editoren og trykk Kjør. Står du fast, kan du trykke Vis hint.
\(47\) elever skal deles i grupper på \(5\). Lagre antall fulle grupper i grupper og antall elever til overs i rest.
// gir antall hele ganger, og % gir resten.
Gjør \(4000\) sekunder om til timer, minutter og sekunder. Lagre svarene i timer, minutter og sekunder_igjen.
Start med timene: sekunder // 3600. Resten, sekunder % 3600, deler du videre i minutter og sekunder.
Rett programmet slik at snitt blir \(6{,}5\).
Du vil legge sammen først og så dele. Sett parentes rundt a + b.
Variabelen aar er \(2024\). Lagre True i skuddaar hvis det er et skuddår, ellers False. Et år er skuddår hvis det er delelig med \(4\), men ikke med \(100\), med mindre det er delelig med \(400\).
Skriv (aar % 4 == 0 and aar % 100 != 0) or aar % 400 == 0.
Tallet n er \(5731\). Lagre siste siffer i siste og tallet uten siste siffer i resten_av_tallet. Du skal ikke gjøre tallet om til tekst.
n % 10 gir det siste sifferet, og n // 10 fjerner det.
Hvorfor er det lurt å være forsiktig med == mellom desimaltall? Prøv 0.1 + 0.2 == 0.3, og foreslå en bedre måte å sammenligne på.
0.1 + 0.2 == 0.3 er False, fordi 0.1 + 0.2 er 0.30000000000000004. Datamaskiner lagrer desimaltall som totall, og \(0{,}1\) kan ikke skrives nøyaktig som et endelig totall, på samme måte som \(\frac{1}{3}\) ikke kan skrives nøyaktig som et endelig desimaltall. En bedre måte er å runde av begge sider til ønsket antall desimaler før vi sammenligner: round(0.1 + 0.2, 2) == round(0.3, 2) er True. Alternativt kan vi sjekke at differansen er veldig liten: abs(a - b) < 0.000001.
// gir hvor mange ganger det går opp, og % gir resten. tall % 2 == 0 betyr partall.int(3.9) gir 3. Bruk round() for å runde av.==.Et program som alltid gjør det samme, er lite nyttig. Her lærer du å la programmet velge hva det skal gjøre, og å gjenta noe mange ganger.
På kinoen koster en billett \(60\) kroner for barn under \(12\) år og \(120\) kroner for alle andre. Kassa må velge pris ut fra alderen. Slike valg er det alle programmer gjør hele tiden: Er passordet riktig? Traff skuddet? Er det flere liv igjen? I Python gjør vi det med if:
Endrer du alder til \(30\), skriver programmet ut \(120\) i stedet. Koden er den samme, men programmet velger ulikt etter hva som er sant.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
if, elif og else til å la programmet velge mellom flere veier,and, or og not,elif har betydning,En if-setning har en betingelse, et uttrykk som er True eller False, og en kodeblokk som bare kjøres hvis betingelsen er sann. Blokken er de linjene som har innrykk (fire mellomrom) under if. else er kodeblokken som kjøres når betingelsen er usann.
Programmet skal skrive Velkommen hvis svar er lik "hemmelig", og Feil passord ellers.
Sammenligningen skrives med ==, ikke =.
Trenger vi flere enn to veier, bruker vi elif (kort for «else if»). Python sjekker betingelsene ovenfra og ned, og kjører den første blokken der betingelsen er sann. Resten hoppes over.
B
Siden \(78 \geq 90\) er usant, men \(78 \geq 75\) er sant, skriver programmet ut B. Python ser aldri på poeng >= 60, selv om den også er sann. Derfor må vi sette de strengeste betingelsene først.
Betingelsene sjekkes ovenfra og ned, og bare den første blokken som passer, kjøres. Sett derfor den mest spesifikke betingelsen først.
Hva skriver programmet ut for \(poeng = 78\), når betingelsene står i omvendt rekkefølge?
Hvilken betingelse sjekkes først, og er den sann?
Med and, or og not kan vi sette sammen flere betingelser. Du kan også la en if ligge inni en annen, men da blir koden fort uoversiktlig. Oftest er det enklere å bruke and.
Rabatt
Her får du rabatt hvis du er under \(12\), minst \(67\) eller student. Siden student allerede er True eller False, trenger vi ikke skrive student == True.
Du kan ta sertifikat på personbil fra du er \(18\), og på moped fra du er \(16\). Skriv et program som skriver ut Bil, Moped eller Ingen ut fra alder.
Sjekk den strengeste betingelsen først. En som er \(20\), oppfyller også kravet til moped.
if x = 5: er en syntaksfeil. Sammenligning skrives ==.if, elif eller else gir syntaksfeil.IndentationError.if x == 1 or 2: betyr ikke «x er \(1\) eller \(2\)». Skriv if x == 1 or x == 2:.elif er viktig. Den første sanne betingelsen vinner.if etter hverandre er uavhengige valg. Bare elif og else hører sammen med if-en over.Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Hva skriver programmet ut for hver verdi av x?
Gå ovenfra og ned, og stopp ved den første betingelsen som er sann. Husk at \(10 > 10\) er usant.
B
Gå ovenfra og ned, og stopp ved den første betingelsen som er sann. Husk at \(10 > 10\) er usant.
C
Gå ovenfra og ned, og stopp ved den første betingelsen som er sann. Husk at \(10 > 10\) er usant.
D
Gå ovenfra og ned, og stopp ved den første betingelsen som er sann. Husk at \(10 > 10\) er usant.
A
Gå ovenfra og ned, og stopp ved den første betingelsen som er sann. Husk at \(10 > 10\) er usant.
C. \(10 > 20\) og \(10 > 10\) er usanne, men \(10 > 5\) er sann.
Programmet skal gi A fra \(80\) poeng, B fra \(60\), C fra \(40\) og D ellers. Men for \(poeng = 85\) skriver det C.
Forklar hvorfor programmet skriver C.
Hvilken betingelse sjekkes først? Er den sann for \(85\)?
Den første betingelsen poeng >= 40 er sann for \(85\), så C skrives ut. De andre betingelsene sjekkes aldri.
Rett programmet.
Hvilken betingelse sjekkes først? Er den sann for \(85\)?
Programmet skal skrive Valg ok hvis svar er "a" eller "b", men skriver det alltid.
Forklar feilen og rett den.
Hva er betingelsen på hver side av or? Er "b" alene sann eller usann?
Disse oppgavene rettes automatisk. Skriv koden i editoren og trykk Kjør. Programmene kjøres for flere verdier, slik at du kan teste grensetilfellene.
Billetten koster \(60\) kroner for barn under \(12\), \(80\) kroner for dem som er \(67\) eller eldre, og \(120\) kroner for alle andre. Programmet går gjennom flere aldre. Skriv if-setningene som skriver ut alder og pris.
Lag en variabel pris i hver gren. Betingelsene er alder < 12, alder >= 67 og ellers.
Gi bokstavkarakter: A fra \(90\) poeng, B fra \(75\), C fra \(60\), D fra \(50\) og E ellers. Skriv ut karakteren for hver poengsum.
Start med if poeng >= 90:, fortsett med elif nedover, og avslutt med else.
Programmet skal skrive Bil for \(18\) år og eldre, Moped fra \(16\), og Ingen ellers. Rett rekkefølgen.
En \(40\)-åring oppfyller begge betingelsene. Hvilken skal vinne?
Skriv ut tallene fra \(1\) til \(15\), ett på hver linje, men skriv Fizz i stedet for tall som er delelige med \(3\), Buzz for tall delelige med \(5\), og FizzBuzz for tall delelige med begge.
Tallet \(15\) skal gi FizzBuzz, ikke bare Fizz. Sjekk derfor betingelsen for både \(3\) og \(5\) først.
Er det mulig å bestemme hvilket av tre tall som er størst uten å bruke max? Forklar hvordan du ville skrevet en if-kjede som finner det største av a, b og c.
Hvis a er større enn eller lik både b og c, er a størst. Ellers, hvis b er større enn eller lik c, er b størst. Ellers er c størst:
Det andre valget trenger ikke å sjekke a igjen, for vi vet allerede at a ikke er størst. Dette blir tungvint for mange tall. Med en liste og en løkke (neste delkapittel) er det enklere.
if, elif og else, og innrykk på blokken.==. = gir en variabel en verdi.Skal du skrive ut gangetabellen til 7 med det du kan fra før, må du skrive ti nesten like linjer:
Med en løkke skriver du linja én gang og ber Python gjenta den:
Det er ikke bare mindre å skrive. Vil du ha gangetabellen til 100 i stedet for til 10, endrer du ett tall.
Noen ganger vet vi ikke på forhånd hvor mange ganger noe skal gjentas. Sparer du 350 kroner i måneden til en PC, sparer du til du har nok, ikke et bestemt antall måneder. Spillet i prosjekt P1 er et annet eksempel: det tegner skjermen på nytt igjen og igjen så lenge spillet er i gang. Python har to løkker for de to situasjonene: for og while.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
for-løkker over range og tekststrenger, og forklare hvilke tall range(start, stopp, steg) gir,while-løkker når antall runder ikke er kjent, og unngå uendelige løkker,break og hoppe over en runde med continue,for og while, og lese, rette og skrive programmer med løkker.En for-løkke går gjennom en sekvens, ett element om gangen, og kjører den samme koden for hvert element. En tekststreng er en sekvens av tegn:
Linja print(bokstav) kjøres tre ganger. I første runde er bokstav lik "I", i andre runde "T" og i tredje runde "2". Det er innrykket som bestemmer hva som hører til løkka. Alt som står med innrykk under for-linja, kjøres i hver runde, og koden etter løkka kjøres én gang når løkka er ferdig.
Oftest vil vi gjenta noe et bestemt antall ganger, eller gå gjennom en tallrekke. Da bruker vi range. range(5) gir tallene \(0, 1, 2, 3, 4\). Tallrekka starter på \(0\) og stopper før \(5\). Det kan virke rart, men gjør det lett å telle: range(5) gir nøyaktig \(5\) tall. På samme måte gir range(1, 6) tallene \(1, 2, 3, 4, 5\), altså \(6 - 1 = 5\) tall.
Med et tredje tall bestemmer vi steget, hvor mye tallet øker for hver runde. Et negativt steg teller nedover:
Også her er stoppverdien \(0\) ikke med.
| Kode | Tallene |
|---|---|
range(stopp) |
\(0, 1, \ldots, \text{stopp} - 1\) |
range(start, stopp) |
\(\text{start}, \ldots, \text{stopp} - 1\) |
range(start, stopp, steg) |
\(\text{start}, \text{start} + \text{steg}, \ldots\) |
Stoppverdien er aldri med. Med negativt steg teller range nedover.
Skriv et program som skriver ut gangetabellen til 7 fra \(1 \cdot 7\) til \(10 \cdot 7\), på formen 3 · 7 = 21.
Bruk range(1, 11), siden stoppverdien ikke er med. En f-streng lar deg sette verdiene inn i teksten.
Skriv opp tallene, og hvor mange ganger en for-løkke over tallrekka kjører.
range(2, 15, 4)range(5, 0, -1)range(3, 3)Start på startverdien og legg til steget til du kommer til stoppverdien. Stoppverdien er ikke med.
\(2, 6, 10, 14\). Neste tall ville vært \(18\), som er forbi \(15\). Løkka kjører \(4\) ganger.
\(5, 4, 3, 2, 1\). Stoppverdien \(0\) er ikke med. Løkka kjører \(5\) ganger.
Ingen tall. Tallrekka stopper før \(3\), så den er tom, og løkka kjører \(0\) ganger.
Du kan sjekke med print(list(range(2, 15, 4))).
Hva er summen \(1 + 2 + 3 + \ldots + 100\)? Vi kan la en løkke legge sammen tallene, ett om gangen, i en variabel som holder delsummen. Variabelen må ha en startverdi før løkka, ellers har vi ingenting å legge til:
summen += tall er en kortform for summen = summen + tall. For å se hva som skjer, kan vi følge variablene runde for runde i en sporingstabell:
| Runde | tall |
summen etter runden |
|---|---|---|
| før løkka | – | \(0\) |
| 1 | \(1\) | \(1\) |
| 2 | \(2\) | \(3\) |
| 3 | \(3\) | \(6\) |
| … | … | … |
| 100 | \(100\) | \(5050\) |
print(summen) står uten innrykk, så den kjøres én gang, etter at løkka er ferdig.
Skriv et program som teller hvor mange vokaler det er i ordet "programmering".
Gå gjennom ordet bokstav for bokstav. bokstav in "aeiouyæøå" er True når bokstaven er en vokal.
En while-løkke kjører så lenge en betingelse er sann. Den passer når vi ikke vet hvor mange runder det blir. Sett at du har \(1000\) kroner i banken med \(5\) % rente i året. Hvor mange år tar det før pengene er doblet?
Før hver runde sjekker Python om belop < 2000. Er betingelsen sann, kjøres løkkekroppen, og så sjekkes betingelsen på nytt. Når beløpet har passert \(2000\), er betingelsen usann, og programmet fortsetter etter løkka.
Det er viktig at løkkekroppen endrer noe i betingelsen. Glemmer vi linja belop = belop * 1.05, er belop < 2000 alltid sann, og løkka går for alltid. Det kalles en uendelig løkke. Programmet ser ut til å henge, og i terminalen i VS Code stopper du det med Ctrl+C.
Alt en for-løkke over range gjør, kan også gjøres med while. Disse to skriver ut det samme:
for-løkka er kortere og kan ikke bli uendelig. Derfor velger vi for når vi kan.
for når du vet hvor mange runder det blir, eller skal gå gjennom en sekvens.while når løkka skal gå til noe skjer, og du ikke vet når.Du deler tallet \(1000\) på \(2\) igjen og igjen. Hvor mange ganger må du dele før tallet blir mindre enn \(1\)? Skriv et program som finner svaret.
Vi vet ikke hvor mange ganger, så bruk while. Hva skal betingelsen være så lenge vi fortsetter å dele?
Noen ganger vil vi avslutte en løkke før den er ferdig. break avslutter løkka med en gang, og programmet fortsetter etter løkka. Programmet under finner det første tallet over \(100\) som er delelig med \(7\):
Uten break ville løkka fortsatt og skrevet ut alle tallene i sjutabellen mellom \(100\) og \(1000\).
continue hopper over resten av løkkekroppen og går rett til neste runde. Her hopper vi over tallene som er delelige med \(3\):
while True er en løkke som bare stopper med break. Den er vanlig når programmet skal spørre brukeren til svaret er gyldig:
tekst.isdigit() er True når teksten bare består av sifre.
Spillløkka i P1 virker på samme måte: den går til spilleren lukker vinduet.
Finn det første kvadrattallet (\(1, 4, 9, 16, \ldots\)) som er større enn \(500\), med en for-løkke og break.
Gå gjennom \(n = 1, 2, 3, \ldots\) og regn ut n * n. Stopp når kvadratet er større enn \(500\). Velg en stoppverdi for range som er stor nok.
range(1, 10) går fra \(1\) til \(9\).while-løkke som ikke endrer variabelen i betingelsen, stopper aldri.summen = 0 inne i løkka nullstiller summen i hver runde.print med innrykk kjøres i hver runde, en print uten innrykk én gang etterpå.= gir variabelen en ny verdi, += legger til. antall = 1 i en løkke teller ikke.Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Hvor mange ganger kjører en for-løkke over tallrekka?
range(10)
range(1, 10)
range(0, 20, 5)
range(10, 0, -1)
range(5, 5)
Hva blir utskriften fra hvert av programmene?
Bokstaver
Lag en liste over verdiene løkkevariabelen får, og hva som skrives ut i hver runde. Det som står uten innrykk etter løkka, kjøres én gang.
H
e
i
!
H
e
i
!
Doble tall
Lag en liste over verdiene løkkevariabelen får, og hva som skrives ut i hver runde. Det som står uten innrykk etter løkka, kjøres én gang.
0
2
4
6
0
2
4
6
Nedtelling
Lag en liste over verdiene løkkevariabelen får, og hva som skrives ut i hver runde. Det som står uten innrykk etter løkka, kjøres én gang.
9
6
3
Ferdig
I c) stopper tallrekka før \(0\), og "Ferdig" skrives ut én gang etter løkka.
9
6
3
Ferdig
I c) stopper tallrekka før \(0\), og "Ferdig" skrives ut én gang etter løkka.
Programmet skal telle ned fra \(10\) til \(1\) og så skrive Takeoff!. Men det stopper aldri.
Forklar hvorfor, og rett programmet.
Hva er verdien av teller i andre runde? Og i tredje?
teller endres aldri i løkka, så teller > 0 er alltid sann, og programmet skriver ut 10 igjen og igjen. Løkka må gjøre teller mindre i hver runde:
Her passer også en for-løkke, siden vi vet hvor mange runder det blir: for teller in range(10, 0, -1).
Skriv om programmet med en while-løkke, slik at utskriften blir den samme.
Du trenger en variabel med startverdien, en betingelse som sier når løkka skal fortsette, og en linje som legger til steget.
Hva blir utskriften?
Den indre løkka kjører helt ferdig i hver runde av den ytre løkka. Hvor mange ganger kjører den indre løkka når rad er \(1\), \(2\) og \(3\)?
*
**
***
For hver verdi av rad starter linje som en tom tekst, og den indre løkka legger til rad stjerner. Så skrives linja ut.
Hva blir utskriften?
Gå gjennom tallene \(1, 2, \ldots\) ett om gangen. Hva skjer når tallet er delelig med \(3\)? Hva skjer med \(8\)?
1
2
4
5
7
\(3\) og \(6\) hoppes over med continue. Når tall er \(8\), er tall > 7 sann, og break avslutter løkka, så \(8\) og \(9\) skrives ikke ut.
Disse oppgavene rettes automatisk. Skriv koden i editoren og trykk Kjør. Står du fast, kan du trykke Vis hint.
Skriv et program som skriver ut partallene fra \(100\) ned til og med \(80\) på én linje, med mellomrom mellom:
100 98 96 94 92 90 88 86 84 82 80
print(tall, end=" ") skriver ut et tall uten å gå til ny linje.
Bruk range(100, ?, -2). Stoppverdien er ikke med, så den må være litt mindre enn \(80\).
Regn ut summen \(1^2 + 2^2 + 3^2 + \ldots + 10^2\) med en løkke, og lagre den i variabelen summen. Du skal ikke bruke sum().
Gå gjennom tallene \(1\) til \(10\) med range(1, 11), og legg til tall * tall i hver runde.
Programmet skal telle vokalene i "programmering", men skriver ut 1. Finn feilen og rett den.
Hva er forskjellen på antall = 1 og antall += 1?
Du har \(2000\) kroner og sparer \(350\) kroner i måneden. PC-en du vil ha, koster \(8999\) kroner. Skriv et program som finner hvor mange måneder det tar før du har råd. Lagre antall måneder i maneder og pengene du har da, i penger. Bruk en while-løkke.
Betingelsen er penger < 8999. I hver runde legger du til \(350\) i penger og \(1\) i maneder.
Start med et positivt heltall \(n\). Er \(n\) et partall, deler du det på \(2\). Er det et oddetall, ganger du med \(3\) og legger til \(1\). Gjenta til du kommer til \(1\). Starter du med \(6\), får du
\[ 6 \to 3 \to 10 \to 5 \to 16 \to 8 \to 4 \to 2 \to 1, \]
som er \(8\) steg. Ingen har klart å bevise at følgen alltid ender på \(1\), men det er sjekket for alle tall opp til over \(10^{20}\).
Skriv et program som finner hvor mange steg det tar fra \(n = 27\) til \(1\). Lagre svaret i steg.
Bruk while n != 1. Med n % 2 == 0 sjekker du om n er et partall, og n // 2 deler uten å gi desimaltall.
Fibonaccitallene starter med \(0\) og \(1\), og hvert nye tall er summen av de to foregående: \(0, 1, 1, 2, 3, 5, 8, \ldots\) Skriv et program som skriver ut alle Fibonaccitallene under \(1000\) på én linje, med mellomrom mellom.
Ha to variabler, a = 0 og b = 1, for de to siste tallene. Skriv ut a så lenge a < 1000, og flytt så begge ett steg fram: a, b = b, a + b.
Forklar hvorfor alle for-løkker over range kan skrives om til while-løkker.
En for-løkke over range(start, stopp, steg) kan skrives med en tellervariabel som starter på start, en betingelse i < stopp (eller i > stopp med negativt steg), og i += steg sist i løkka.
Kan alle while-løkker skrives om til for-løkker over range? Bruk Collatz-følgen som eksempel.
Nei, ikke uten videre. range trenger en stoppverdi, og for en while-løkke vet vi ofte ikke på forhånd hvor mange runder det blir. For Collatz-følgen vet vi ikke hvor mange steg det tar før vi har regnet det ut, og ingen vet engang om følgen alltid ender. Vi kan bruke en for-løkke med en stor stoppverdi og break, men da må vi gjette en grense som er stor nok. Derfor er while det naturlige valget.
break og continue
for eller while?
for: kjent antall runder eller en sekvens.
while: til noe skjer.
range er aldri med.while-løkke må endre noe i betingelsen, ellers stopper den aldri.Så langt har hver variabel hatt én verdi. Ofte trenger vi å holde styr på mange verdier samtidig: alle karakterene dine, alle elevene i klassen. Da bruker vi samlinger.
Du vil regne ut gjennomsnittet av karakterene dine i fem fag. Med variabler måtte du laget karakter1, karakter2 og så videre. Det går for fem, men ikke for hundre. En liste samler verdiene under ett navn:
Lista kan ha like mange elementer som du vil, og de samme linjene regner ut gjennomsnittet uansett hvor mange det er.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
for, og bruke len, sum, min og max,IndexError, sort som gir None, og to navn på samme liste.En liste skrives med hakeparenteser og komma mellom elementene. Hvert element har en indeks, en plass i lista. Indeksene starter på \(0\).
Indekser kan også være negative: navn[-1] er det siste elementet, navn[-2] det nest siste.
4 15 42
[4, 80, 15, 16, 23, 42]
Med skjæring henter vi ut en del av lista: tall[a:b] gir elementene fra indeks a til, men ikke med, indeks b.
[8, 15, 16]
[4, 8]
[4, 15, 23]
[42, 23, 16, 15, 8, 4]
Utelater du a, starter den på begynnelsen, og utelater du b, går den til slutten. Tredje tall er steget, og et negativt steg snur lista.
La tall = [10, 20, 30, 40, 50]. Hva er verdien av uttrykkene?
tall[1]tall[-2]tall[1:3]tall[3:]len(tall)Tell fra \(0\). Ved skjæring er den siste indeksen ikke med.
Lister kan endres underveis. Disse metodene bruker du mest:
liste.append(x) legger x til sist.liste.insert(i, x) setter x inn på plass i.liste.remove(x) fjerner første x.liste.pop(i) fjerner og gir tilbake elementet på plass i (uten i: det siste).liste.sort() sorterer lista på plass, og sorted(liste) gir en ny, sortert liste.liste.reverse() snur lista.x in liste er True hvis x finnes i lista.['ost', 'melk', 'egg']
True
Du kan også bruke len, sum, min og max på tall:
Følg lista gjennom programmet.
Skriv opp lista etter hver linje.
En for-løkke går gjennom elementene i en liste, ett om gangen:
42
Programmet starter med det første elementet som det største så langt, og bytter ut verdien hver gang det finner et større. Dette er det samme som max(tall), men viser hva max gjør.
Vi kan også bygge en ny liste mens vi går gjennom en annen. Start med en tom liste, og legg til elementer med append:
[2, 4, 6]
Lista poeng = [60, 85, 70, 95, 40] har poengene til fem elever. Finn gjennomsnittet, og lag en liste med dem som ligger over snittet.
Gjennomsnittet er summen delt på antallet. Gå så gjennom lista og legg til dem som er større enn gjennomsnittet.
70.0 [85, 95]
Gjennomsnittet er \(\frac{350}{5} = 70\). Elevene med \(85\) og \(95\) ligger over snittet. Eleven med \(70\) ligger akkurat på snittet, og tas ikke med siden vi bruker >.
tall[len(tall)] gir IndexError. Den siste indeksen er len(tall) - 1, eller -1.liste = liste.sort() gir None. sort endrer lista på plass og gir ingenting tilbake. Skriv bare liste.sort(), eller ny = sorted(liste).b = a kopierer ikke lista. Begge navnene peker på samme liste, og endrer du den ene, endres den andre. Lag en kopi med b = a.copy().liste.remove(x) fjerner bare den første x-en, og gir ValueError hvis den ikke finnes.for. Lag heller en ny liste.Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
La liste = [4, 8, 15, 16, 23, 42]. Hva er verdien av uttrykkene?
liste[2]
liste[-1]
len(liste)
liste[1] + liste[4]
sum(liste[1:4])
Følg lista gjennom append og remove først, og bruk så den nye lista i print-linjene.
[5, 9, 1, 7]
[9, 1]
[7, 1, 9, 5]
4
Etter append(7) er lista [5, 2, 9, 1, 7], og etter remove(2) er den [5, 9, 1, 7].
Programmet har tre feil. Finn dem og rett dem.
Se på hvilken indeks som er den siste, hva sort gir tilbake, og hva b = a gjør.
tall[3] gir IndexError, siden lista bare har indeks \(0\), \(1\) og \(2\). Det siste elementet er tall[2] eller tall[-1].navn = navn.sort() setter navn til None. Skriv bare navn.sort().b = a gir to navn på samme liste, så a blir også [1, 2, 3, 4]. Bruk b = a.copy().Programmet skal telle hvor mange tall i lista som er større enn gjennomsnittet. Forklar hva som er galt, og rett det.
Hva er forskjellen på antall = 1 og antall += 1? Hvilke tall er større enn snittet?
antall = 1 setter antall til \(1\) hver gang. Det skal øke med \(1\): antall += 1. Snittet er \(5\), og tallene \(6\) og \(8\) er større, så riktig svar er \(2\).
Disse oppgavene rettes automatisk. Skriv koden i editoren og trykk Kjør. Står du fast, kan du trykke Vis hint.
Gjør de tre endringene i handlelista: legg til "ost", fjern "brød", og sorter lista alfabetisk.
Bruk append, remove og sort. Sorter til slutt.
Regn ut gjennomsnittet av karakterene med en løkke, uten å bruke sum. Lagre svaret i snitt.
Lag summen = 0 før løkka, legg til hvert tall i løkka, og del til slutt på len(karakterer).
Finn det største tallet i lista med en løkke. Lagre svaret i storste. Du skal ikke bruke max, sorted eller sort.
Sett storste = tall[0], og oppdater den inne i løkka med en if.
Lag en ny liste partall med bare partallene fra tall, i samme rekkefølge.
Start med partall = []. Gå gjennom tall, og legg til de som har x % 2 == 0.
Programmet skal sortere lista, men skriver None. Rett det.
Skriv bare navn.sort() uten navn = foran.
Lag en ny liste unike med hvert tall bare én gang, i den rekkefølgen de først forekommer. Du skal ikke bruke set.
Gå gjennom tall. Er tallet ikke allerede i unike (x not in unike), legger du det til.
Flytt det første elementet bakerst i lista, slik at [1, 2, 3, 4, 5] blir [2, 3, 4, 5, 1].
liste.pop(0) fjerner det første elementet og gir det tilbake. Det kan du legge til med append.
len(liste) - 1, eller -1.sort() gir None. Bruk sorted() for å få en ny liste.b = a gir ikke en kopi. Bruk a.copy().Skal du finne telefonnummeret til Kari i en liste, må du lete gjennom hele lista til du finner henne. I en telefonkatalog slår du i stedet opp på navnet, og får nummeret med en gang. Python har en egen type til dette, ordboken:
Du bruker navnet som nøkkel og får verdien tilbake. I dette delkapittelet ser vi på ordbøker og på tupler, som er lister som ikke kan endres.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
.get() for å unngå KeyError,Et tuppel ser ut som en liste, men skrives med vanlige parenteser, og det kan ikke endres etter at det er laget. Det passer for verdier som hører sammen og ikke skal endres, for eksempel et punkt \((x, y)\) eller en dato.
Linja x, y = punkt pakker ut tuppelet: første verdi går til x, andre til y. Det virker også uten parenteser, og gir en enkel måte å bytte verdier på:
Denne linja gjør det du måtte bruke en hjelpevariabel til i 2.1.1. Tupler brukes også når en funksjon skal gi flere verdier tilbake (se 2.4.1).
punkt[0] = 5 gir TypeError.(5,). Uten komma er (5) bare et tall i parentes.Punktet \((6, 8)\) er lagret som et tuppel. Pakk det ut og regn ut avstanden fra origo, \(\sqrt{x^2 + y^2}\).
Pakk ut med x, y = punkt. Kvadratroten er det samme som ** 0.5.
En ordbok (på engelsk dictionary, dict) er en samling av nøkkel–verdi-par. Nøklene må være unike, og vi slår opp på nøkkelen for å få verdien. Ordbøker skrives med krøllparenteser.
{'Ola': 90000000, 'Per': 95555555}
True
Slår du opp en nøkkel som ikke finnes, får du KeyError. Med .get(nøkkel, standard) får du en standardverdi i stedet:
En for-løkke går gjennom nøklene. Med .items() får du nøkkel og verdi samtidig:
Ola
Kari
Per
Ola er 17 år
Kari er 18 år
Per er 16 år
Lag en ordbok som teller hvor mange ganger hvert ord forekommer i "en to en tre to en".
Gå gjennom ordene med .split(). For hvert ord legger du til \(1\) på tallet i ordboken. Bruk .get(ord, 0) for ord du ikke har sett før.
{'en': 3, 'to': 2, 'tre': 1}
For første "en" gir .get verdien \(0\), og vi lagrer \(1\). For neste "en" er verdien \(1\), og vi lagrer \(2\). Slik teller vi opp, uten å lage en variabel per ord.
Verdiene i en liste eller ordbok kan selv være lister og ordbøker. En liste med ordbøker er en enkel måte å lagre en tabell på, der hver ordbok er én rad:
Kari
Ola 72
Kari 88
Per 65
Først henter elever[1] den andre ordboken, og så henter ["navn"] verdien. Strukturen ligner JSON, et filformat vi skal bruke i kapittel 8.
Finn navnet til eleven med flest poeng i lista elever over.
Gå gjennom lista. Husk den høyeste poengsummen og navnet til eleven som har den, på samme måte som når du finner det største tallet.
Kari 88
Kari har \(88\) poeng, flest av alle.
telefon["Per"] gir KeyError hvis nøkkelen ikke finnes. Sjekk med in, eller bruk .get().liste[0] og ordbok["a"] ser like ut, men indeksen i en liste er et tall, mens nøkkelen i en ordbok kan være hva som helst.append. Du legger til med ordbok[nøkkel] = verdi.Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
La pris = {"brød": 35, "melk": 20, "ost": 80}. Hva er verdien av uttrykkene?
pris["melk"]
pris["brød"] + pris["ost"]
len(pris)
pris.get("egg", 0)
pris["ost"] - pris.get("melk", 0)
Følg ordboken gjennom hver linje.
{'alder': 18, 'by': 'Oslo'}
2
False
alder endres til \(18\), by legges til, og navn fjernes.
Programmet gir en feilmelding. Forklar hva som er galt, og foreslå to måter å rette det på.
Finnes nøkkelen "Per" i ordboken?
Disse oppgavene rettes automatisk. Skriv koden i editoren og trykk Kjør. Står du fast, kan du trykke Vis hint.
Punktene a og b er lagret som tupler. Pakk dem ut og regn ut avstanden mellom dem, \(\sqrt{(x_2 - x_1)^2 + (y_2 - y_1)^2}\). Lagre svaret i avstand.
Pakk ut med x1, y1 = a og x2, y2 = b. Bruk ** 0.5 for kvadratrot.
Gjør tre endringer i ordboken: legg til "Per" med nummer \(95555555\), endre nummeret til "Ola" til \(90000000\), og fjern "Kari".
Bruk telefon["Per"] = ... til å legge til og endre, og del telefon["Kari"] til å fjerne.
Lag en ordbok antall som teller hvor mange ganger hver bokstav forekommer i "banana". Du skal ikke bruke count eller Counter.
Gå gjennom hver bokstav (tegn) i tekst, og sett antall[tegn] = antall.get(tegn, 0) + 1.
Finn navnet til eleven med flest poeng, og lagre det i beste.
Start med første elev som den beste, og bytt hvis du finner en med flere poeng.
Programmet krasjer. Rett det slik at snitt blir 0 for en elev som ikke finnes i ordboken.
karakterer.get("Per", 0) gir \(0\) når "Per" ikke finnes.
Lag en ny ordbok omvendt der nøklene og verdiene er byttet om, slik at {"a": 1, "b": 2} blir {1: "a", 2: "b"}.
Gå gjennom original.items(), og sett omvendt[verdi] = nokkel.
Lag en ordbok grupper der nøklene er ordlengder og verdiene er lister med ordene som har den lengden.
Finnes lengden ikke som nøkkel (lengde not in grupper), lager du grupper[lengde] = []. Så legger du ordet til med append.
(5,).d[nokkel] gir KeyError hvis nøkkelen ikke finnes. Bruk .get() eller in.Med funksjoner pakker du inn kode du bruker flere ganger, og gir den et navn. Det gjør programmer kortere, lettere å lese og lettere å teste.
Skal du regne ut arealet av tre sirkler, kan du skrive formelen \(\pi r^2\) tre ganger:
Det fungerer, men gjør koden lang, og finner du en feil i formelen, må du rette den på tre steder. Med en funksjon skriver du formelen én gang og gir den et navn:
12.56
78.5
314.0
Du har brukt funksjoner hele tiden: print, len og range er funksjoner andre har laget. Nå lager du dine egne.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
def, og kalle dem med verdier (argumenter),print og return,En funksjon lages med def, et navn, parenteser med parametere og kolon. Koden i funksjonen har innrykk. Funksjonen kjøres når vi kaller den, og verdiene vi sender inn, kalles argumenter.
Kallet kvadrat(4) gir verdien \(16\), som vi kan lagre i en variabel eller bruke videre i et uttrykk.
Lag en funksjon er_partall(n) som gir True hvis n er et partall, og False ellers.
Et tall er et partall hvis resten ved divisjon med \(2\) er \(0\). En sammenligning gir allerede True eller False.
Dette er det vanligste å forveksle. print viser en verdi på skjermen, men gir ingenting tilbake til programmet. return gir en verdi tilbake, slik at du kan bruke den videre.
8
None
8
Begge kallene skriver ut \(8\) (det første inne fra funksjonen), men bare dobbel_return gir en verdi som kan lagres. Variabelen a blir None, som betyr «ingenting». En funksjon uten return gir alltid None.
return.print.return verdien. Den som kaller funksjonen, kan så velge om den skal skrives ut.Hva blir verdien av x og y?
Hvilken av funksjonene har return?
x er None, og y er \(7\). Funksjonen pluss_en regner ut \(6\), men har ingen return, så verdien forsvinner og funksjonen gir None. pluss_to gir verdien tilbake.
En funksjon kan ha flere parametere, skilt med komma. Rekkefølgen på argumentene bestemmer hvilken parameter som får hvilken verdi.
Funksjoner kan bruke lister og løkker, og kalle andre funksjoner:
4.4
Variabelen summen er lokal: den finnes bare mens funksjonen kjører, og er borte etterpå. Det betyr at to funksjoner kan bruke samme variabelnavn uten å påvirke hverandre, og at en funksjon bare ser det du sender inn.
Vil du ha flere verdier tilbake, kan du returnere et tuppel og pakke det ut:
3 42
Lag funksjonen finn_storste(tall) som gir det største tallet i lista, eller None hvis lista er tom. Ikke bruk max.
Sjekk først om lista er tom. Gå så gjennom lista og husk det største tallet så langt, som i forrige delkapittel.
42
-2
None
Funksjonen virker for alle lister, også med bare negative tall og for en tom liste. Det er styrken til funksjoner: du skriver koden én gang og tester den på mange verdier.
return. Funksjonen gir da None, og et senere regnestykke gir TypeError.print i stedet for return. Verdien vises, men kan ikke brukes videre.def gjør ingenting før du skriver navn(...).kvadrat er funksjonen selv, mens kvadrat(4) er resultatet.return inne i en løkke avslutter hele funksjonen med én gang. Står return i første runde, blir bare første element sjekket.NameError).Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Hva skriver programmet ut?
Funksjon a skriver ut, men gir den noe tilbake? Hva er verdien til y?
2
None
2
Kallet a(1) skriver ut 2 inne fra funksjonen. Siden a ikke har return, blir y lik None, og print(y) skriver None. b(1) gir \(2\) tilbake, og print(z) skriver 2.
Funksjonen skal gi arealet av en sirkel, men gir en feilmelding når den brukes.
Hva er feilen, og hvilken feilmelding gir programmet?
Hva gir funksjonen tilbake? Hva skjer når du prøver å legge \(1\) til det?
Funksjonen har ingen return, så den gir None. Da blir sirkelareal(2) + 1 til None + 1, som gir TypeError: unsupported operand type(s) for +: 'NoneType' and 'int'.
Rett programmet.
Hva gir funksjonen tilbake? Hva skjer når du prøver å legge \(1\) til det?
Funksjonen skal gi summen av tallene, men gir bare det første tallet.
Forklar feilen og rett den.
Hva skjer når Python kommer til return? Hvor mange runder kjører løkka?
Disse oppgavene rettes automatisk. Skriv funksjonen i editoren og trykk Kjør. Testene kaller funksjonen din med flere verdier.
Lag funksjonen kvadrat(x) som gir \(x^2\).
Start med def kvadrat(x): og avslutt med return x * x.
Lag funksjonen er_partall(n) som gir True for partall og False ellers.
n % 2 == 0 er allerede True eller False. Returner det direkte.
Lag funksjonen gjennomsnitt(tall) som gir gjennomsnittet av en liste med tall. Du skal ikke bruke sum.
Lag summen = 0, legg til hvert tall i en løkke, og returner summen / len(tall).
Lag funksjonen finn_storste(tall) som gir det største tallet i lista, eller None hvis lista er tom. Du skal ikke bruke max, sorted eller sort.
Sjekk først om lista er tom. Start så med storste = tall[0] og bytt ut hvis du finner et større.
Funksjonen skriver ut det doble, men gir ingenting tilbake. Rett den slik at dobbel(4) gir \(8\).
Bytt print med return.
Lag funksjonen tell_vokaler(tekst) som gir antall vokaler (aeiouyæøå) i teksten.
Lag antall = 0, gå gjennom bokstavene, og øk antall når bokstaven er i "aeiouyæøå".
\(n!\) (\(n\) fakultet) er produktet \(1 \cdot 2 \cdot \ldots \cdot n\), og \(0! = 1\). Lag funksjonen fakultet(n).
Start med produkt = 1 og gang med alle tallene fra \(1\) til \(n\). For \(n = 0\) går løkka aldri, og svaret blir \(1\).
Et primtall er et helt tall større enn \(1\) som bare er delelig med \(1\) og seg selv. Lag funksjonen er_primtall(n).
Hvis \(n < 2\), er svaret False. Ellers prøver du å dele på alle tall fra \(2\) til \(n - 1\). Finner du en deler, er svaret False.
return gir None.return avslutter funksjonen med én gang.def kjører ikke funksjonen. Du må kalle den.Før du skriver koden, må du vite hva løsningen er. Her ser du hvordan du går fra et problem til en plan, og hvordan du tegner og skriver ned planen.
Jeg tenker på et tall mellom \(1\) og \(100\). Du skal gjette det, og for hvert gjett sier jeg «høyere» eller «lavere». Hvor mange gjett trenger du? Gjetter du \(1, 2, 3, \ldots\) kan det ta \(100\) gjett. Men gjetter du alltid midt i det som er igjen, trenger du høyst \(7\).
Det siste er en algoritme: en nøyaktig oppskrift som alltid fører til målet. Før du skriver kode, bør du vite hva oppskriften er. Å finne den er ofte vanskeligere enn å skrive koden.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
En algoritme er en endelig rekke av nøyaktige trinn som løser et problem. Den må
En kakeoppskrift er nesten en algoritme, men «kok til den er ferdig» er ikke entydig for en datamaskin. En datamaskin gjør nøyaktig det vi sier, og ingenting annet. Derfor må vi først finne ut hva som skal gjøres, og skrive det ned.
Algoritmen for «gjett tallet» er:
Hver gang halveres antall tall som er igjen: \(100\), \(50\), \(25\), \(12\), \(6\), \(3\), \(1\). Det er derfor det aldri tar mer enn \(7\) gjett.
Det hemmelige tallet er \(63\). Lag et program som gjetter med algoritmen over, og skriv ut hvert gjett og antall gjett.
Du vet ikke hvor mange gjett det blir, så bruk while. Midten av to tall regnes ut med (nedre + ovre) // 2.
50
75
62
68
65
63
Fant det på 6 gjett
Programmet bruker \(6\) gjett: \(50, 75, 62, 68, 65, 63\). Prøv med andre hemmelige tall og se at det aldri blir mer enn \(7\).
Når du får et problem du ikke har løst før, kan du gå frem i fem trinn:
La oss gå gjennom trinnene med et problem: Er et ord et palindrom? Et palindrom er et ord som er likt forfra og bakfra, som «radar».
True hvis ordet er et palindrom, ellers False.True, «hei» gir False. Spesielle tilfeller: «a» (ett tegn), «» (tomt) og «Aha» (store og små bokstaver).True
False
True
True
.lower() ville den feilet.Hvordan kan du dele problemet «skriv ut alle primtall under \(30\)» i mindre deler?
Hvilket enkeltspørsmål må du kunne svare på for hvert tall? Og hvilke tall skal du spørre om?
Vi deler det i to:
n et primtall? Det kan vi svare på ved å prøve å dele n på alle tall fra \(2\) til \(n - 1\). Hvis ingen går opp, er n et primtall.2 3 5 7 11 13 17 19 23 29
Når vi deler et stort problem i små biter og gir hver bit et navn (her er_primtall), kan vi løse og teste hver bit for seg.
Før du kjører koden, kan du følge algoritmen for hånd i en sporingstabell, med én rad per runde og én kolonne per variabel. Da ser du hva som skjer, og finner feil som er vanskelige å se i koden.
Algoritmen for å finne det minste tallet i lista \([7, 3, 9, 3, 5]\):
minste være det første tallet.minste, la minste være tallet.| Tall | minste etterpå |
|---|---|
| (start) | \(7\) |
| \(7\) | \(7\) |
| \(3\) | \(3\) |
| \(9\) | \(3\) |
| \(3\) | \(3\) |
| \(5\) | \(3\) |
Svaret er \(3\). Hva ville skjedd med en tom liste? Det er ikke noe første tall å starte på, så algoritmen feiler. Det er et grensetilfelle vi bør tenke på før vi koder.
Algoritmen under starter med s = 0, og for hvert tall x i lista: er x et partall, legges x til s. Hva er s etter lista \([4, 7, 10, 3, 6]\)?
Lag en sporingstabell med kolonnene x, «partall?» og s.
x |
Partall? | s etterpå |
|---|---|---|
| (start) | – | \(0\) |
| \(4\) | ja | \(4\) |
| \(7\) | nei | \(4\) |
| \(10\) | ja | \(14\) |
| \(3\) | nei | \(14\) |
| \(6\) | ja | \(20\) |
Svaret er \(20\): summen av partallene \(4 + 10 + 6\).
while-løkke må alltid nærme seg slutten.Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Hvilke av disse er gode nok som algoritmer? Begrunn.
Tenk på de tre kravene: entydig, stopper og riktig svar.
Nei. «Det som ser størst ut» er ikke entydig. En datamaskin trenger nøyaktige trinn.
Tenk på de tre kravene: entydig, stopper og riktig svar.
Ja. Hvert trinn er presist, den stopper når lista er ferdig, og den gir det største tallet.
Tenk på de tre kravene: entydig, stopper og riktig svar.
Nei. Tallet øker fra \(5\) og passerer aldri \(0\), så algoritmen stopper aldri.
Du gjetter et tall mellom \(1\) og \(100\) med halveringsalgoritmen, og det hemmelige tallet er \(30\). Hva er de tre første gjettene dine?
Algoritmen under er Collatz-følgen fra 2.2.2. Den starter med n = 6 og antall = 0. Hva er antall når den stopper?
Lag en sporingstabell.
Lag en tabell med kolonnene n og antall, og skriv ned verdiene etter hver runde.
| Runde | n |
antall |
|---|---|---|
| start | \(6\) | \(0\) |
| 1 | \(3\) | \(1\) |
| 2 | \(10\) | \(2\) |
| 3 | \(5\) | \(3\) |
| 4 | \(16\) | \(4\) |
| 5 | \(8\) | \(5\) |
| 6 | \(4\) | \(6\) |
| 7 | \(2\) | \(7\) |
| 8 | \(1\) | \(8\) |
For \(n = 6\) er antall \(8\) når algoritmen stopper.
Algoritmen skal gi gjennomsnittet av tallene i en liste:
Hvilke lister kan få algoritmen til å feile, eller gi et rart svar?
Hva er antall tall i en tom liste? Hva skjer når du deler på det?
Med en tom liste er antallet \(0\), og divisjon på \(0\) gir ZeroDivisionError. Algoritmen må avgjøre hva som skal skje, for eksempel returnere None eller gi en feilmelding. Med bare ett tall virker algoritmen fint. Er lista full av store tall, virker den også, men svaret kan bli et desimaltall selv om alle tallene er heltall.
Disse oppgavene rettes automatisk. Skriv koden i editoren og trykk Kjør. Står du fast, kan du trykke Vis hint.
Lag funksjonen er_palindrom(ord) som gir True hvis ordet er det samme forfra og bakfra, uansett store og små bokstaver.
Gjør ordet om til små bokstaver med .lower(). Du kan snu en tekst med [::-1].
Skriv algoritmen for «gjett tallet» med halvering. Det hemmelige tallet er \(63\). Lagre antall gjett i forsok.
Gjenta så lenge du ikke har funnet tallet. Gjettet er (nedre + ovre) // 2. Er det for lavt, sett nedre = gjett + 1, ellers ovre = gjett - 1.
Funksjonen skal gi det minste tallet i lista, men gir feil svar for lister med bare positive tall.
Starter du med minste = 0, kan ingen positive tall bli mindre. Start med det første tallet i lista.
Lag funksjonen finn_indeks(liste, tall) som gir indeksen til tall i en sortert liste, eller -1 hvis tallet ikke finnes. Bruk halvering, som i «gjett tallet».
Hold styr på nedre og ovre som indekser. Se på elementet i midten: er det for lite, flytter du nedre, er det for stort, flytter du ovre. Stopp når nedre er større enn ovre.
I «gjett tallet» halveres intervallet for hvert gjett. Forklar hvorfor algoritmen alltid stopper, og hvorfor det maksimalt trengs \(7\) gjett for tall fra \(1\) til \(100\).
For hvert gjett som er feil, blir intervallet av mulige tall minst halvert. Etter \(k\) gjett er det høyst \(100 / 2^k\) tall igjen. Siden \(2^7 = 128 \geq 100\), er det etter \(7\) gjett høyst ett tall igjen, og det må være riktig. Antall mulige tall blir mindre for hver runde, så til slutt er det bare ett igjen. Derfor stopper algoritmen alltid, og vi trenger aldri mer enn \(7\) gjett.
Algoritme
Endelig rekke av nøyaktige trinn som løser et problem.
Entydig, stopper og gir riktig svar.
Fem trinn
Skal du forklare noen veien til skolen, tegner du kanskje et kart. Du kan også skrive: «Gå rett fram til krysset. Er lyskrysset grønt, gå over. Ellers vent». Når en algoritme skal forklares, bruker vi to slike hjelpemidler: flytdiagrammer, som tegner veien, og pseudokode, som beskriver den med ord. Begge lar oss planlegge løsningen uten å bekymre oss for Python-reglene.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Et flytdiagram viser stegene i en algoritme som figurer forbundet med piler. Pilene viser rekkefølgen. Hver figur har sin betydning:
pris = 120.Diagrammet under viser billettprisen fra 2.2.1: barn under \(12\) betaler \(60\) kroner, og alle andre \(120\).
flowchart TD
A([Start]) --> B[/Les alder/]
B --> C{alder < 12?}
C -- Ja --> D[pris = 60]
C -- Nei --> E[pris = 120]
D --> F[/Skriv ut pris/]
E --> F
F --> G([Slutt])
Rombene er if-setninger. De to veiene ut er if-blokken og else-blokken, og de samles igjen etterpå. Koden blir slik:
En løkke vises ved at en pil går tilbake til et tidligere punkt. Diagrammet under legger sammen tallene fra \(1\) til \(5\):
flowchart TD
A([Start]) --> B[summen = 0<br/>tall = 1]
B --> C{tall <= 5?}
C -- Ja --> D[summen = summen + tall]
D --> E[tall = tall + 1]
E --> C
C -- Nei --> F[/Skriv ut summen/]
F --> G([Slutt])
Rombet sjekker betingelsen hver gang vi kommer dit. Er den sann, går vi gjennom løkka og tilbake til rombet. Er den usann, går vi videre. Dette er en while-løkke:
Oversett diagrammet til Python, og si hva programmet skriver ut.
flowchart TD
A([Start]) --> B[n = 100<br/>steg = 0]
B --> C{n > 1?}
C -- Ja --> D[n = n // 2]
D --> E[steg = steg + 1]
E --> C
C -- Nei --> F[/Skriv ut steg/]
F --> G([Slutt])
Rombet er betingelsen i en while-løkke. Det som ligger mellom rombet og pilen tilbake, er løkkekroppen.
Pseudokode er en algoritme skrevet med korte, nøyaktige setninger, som ligger mellom vanlig språk og programkode. Det finnes ingen fast skrivemåte. Det viktige er at du er nøyaktig og at den som leser, forstår det samme som deg.
En vanlig, norsk skrivemåte:
les alder
hvis alder < 12
pris = 60
ellers
pris = 120
skriv pris
hvis ... ellers for valg.gjenta mens betingelse for løkker med en betingelse.for hvert tall i liste for å gå gjennom en liste.Pseudokode er nyttig fordi den ligger så nær Python at oversettelsen blir enkel, men likevel er fri for krav til kolon og parenteser. Du kan bruke den til å planlegge, og la kommentarene i Python-koden følge pseudokoden.
Oversett pseudokoden til Python.
tall = liste
summen = 0
for hvert x i tall
hvis x er et partall
legg x til summen
skriv summen
Hvert linjepar har en Python-form: «for hvert» blir for, «hvis» blir if, og «er et partall» blir % 2 == 0.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Hvilket symbol i et flytdiagram bruker du til hver av disse?
pris = 120
Tenk på hva som er en handling, et valg, utdata og en start.
Rektangel (en handling).
alder < 12?»
Tenk på hva som er en handling, et valg, utdata og en start.
Rombe (et valg med «Ja» og «Nei»).
Tenk på hva som er en handling, et valg, utdata og en start.
Parallellogram (utdata).
Tenk på hva som er en handling, et valg, utdata og en start.
Oval (start).
flowchart TD
A([Start]) --> B[x = 5]
B --> C{x > 3?}
C -- Ja --> D[x = x - 2]
D --> C
C -- Nei --> E[/Skriv ut x/]
E --> F([Slutt])
Tegn et flytdiagram (på papir) for en algoritme som leser et tall og skriver ut om det er positivt, negativt eller null.
Du trenger to valg etter hverandre.
flowchart TD
A([Start]) --> B[/Les tall/]
B --> C{tall > 0?}
C -- Ja --> D[/Skriv ut positivt/]
C -- Nei --> E{tall < 0?}
E -- Ja --> F[/Skriv ut negativt/]
E -- Nei --> G[/Skriv ut null/]
D --> H([Slutt])
F --> H
G --> H
Dette tilsvarer en if-elif-else-kjede.
Diagrammet skal summere tallene fra \(1\) til \(4\), men løkka stopper aldri. Finn feilen.
flowchart TD
A([Start]) --> B[summen = 0<br/>tall = 1]
B --> C{tall <= 4?}
C -- Ja --> D[summen = summen + tall]
D --> C
C -- Nei --> F[/Skriv ut summen/]
F --> G([Slutt])
Hva er verdien til tall hver gang vi kommer til rombet?
Variabelen tall endres aldri i løkka, så tall <= 4 er alltid sann. Vi mangler et steg tall = tall + 1 mellom summen = summen + tall og rombet. Uten det er løkka uendelig.
Disse oppgavene rettes automatisk. Skriv koden i editoren og trykk Kjør.
Oversett pseudokoden til Python. Lagre svaret i summen.
summen = 0
for hvert tall fra 1 til 100
hvis tallet er delelig med 3
legg tallet til summen
skriv summen
range(1, 101) gir tallene fra \(1\) til \(100\). Delelig med \(3\) betyr tall % 3 == 0.
Diagrammet under halverer tallet \(100\) til det er \(1\) eller mindre, og teller stegene. Oversett det til Python. Lagre stegene i steg.
flowchart TD
A([Start]) --> B[n = 100<br/>steg = 0]
B --> C{n > 1?}
C -- Ja --> D[n = n // 2]
D --> E[steg = steg + 1]
E --> C
C -- Nei --> F[/Skriv ut steg/]
F --> G([Slutt])
Rombet er betingelsen i en while-løkke, og de to rektanglene er løkkekroppen.
Oversett pseudokoden til Python.
for hvert tall fra 5 ned til 1
skriv tallet
skriv "Start!"
Bruk range(5, 0, -1). «Start!» skrives ut etter løkka, uten innrykk.
Skriv en algoritme for «gjett tallet» som pseudokode, og tegn et flytdiagram for den.
Du trenger variablene nedre, ovre og gjett, en løkke og et valg med tre utganger.
Pseudokode:
nedre = 1
ovre = 100
gjenta
gjett = midten av nedre og ovre
hvis gjett er riktig
stopp
ellers hvis gjett er for lavt
nedre = gjett + 1
ellers
ovre = gjett - 1
Flytdiagram:
flowchart TD
A([Start]) --> B[nedre = 1<br/>ovre = 100]
B --> C[gjett = midten]
C --> D{riktig?}
D -- Ja --> G([Slutt])
D -- Nei --> E{for lavt?}
E -- Ja --> F[nedre = gjett + 1]
E -- Nei --> H[ovre = gjett - 1]
F --> C
H --> C
Gi to grunner til at man vil planlegge med pseudokode eller flytdiagram før man koder, i stedet for å begynne med Python.
Symboler
Valg i pseudokode
hvis betingelse
...
ellers
...
Løkke i pseudokode
gjenta mens betingelse
...
for hvert x i liste
...
Mermaid
flowchart TD
A([Start]) --> B{x > 0?}
Disse oppgavene blander temaene fra hele kapittelet. Kodeoppgavene rettes automatisk. Flere oppgaver finner du i notatboka (lenkene øverst i kapittelet).
Velg liste, tuppel eller ordbok for hver av disse, og begrunn valget.
Skal samlingen endres? Skal du slå opp på noe annet enn en plassering?
Liste. Samlingen blir større, og rekkefølgen er viktig.
Skal samlingen endres? Skal du slå opp på noe annet enn en plassering?
Tuppel. To verdier som hører sammen og ikke skal endres.
Skal samlingen endres? Skal du slå opp på noe annet enn en plassering?
Ordbok. Vi slår opp på navnet og får poengene tilbake.
Skal samlingen endres? Skal du slå opp på noe annet enn en plassering?
Tuppel (eller liste). Ukedagene er faste og endres ikke, så et tuppel passer, men en liste går også.
mystisk([1, 2, 1, 3, 2])?
Følg funksjonen for den lista. Når legges et tall til i ut?
[1, 2, 3]
Følg funksjonen for den lista. Når legges et tall til i ut?
Den gir en ny liste med hvert element bare én gang, i den rekkefølgen de først forekommer.
Følg funksjonen for den lista. Når legges et tall til i ut?
For eksempel fjern_duplikater eller unike. Et godt navn sier hva funksjonen gjør.
Lag funksjonen karakter(poeng) som gir "A" fra \(90\) poeng, "B" fra \(75\), "C" fra \(60\), "D" fra \(50\) og "E" ellers.
Bruk en if-elif-kjede, og returner bokstaven. Sjekk den strengeste betingelsen først.
Lag funksjonen statistikk(tall) som gir minste tall, største tall og gjennomsnittet, som et tuppel. Du skal ikke bruke min, max eller sum.
Start med det første tallet som både minste og største, og legg sammen i en sum. Returner minste, storste, summen / len(tall).
Lag funksjonen tell_ord(tekst) som gir en ordbok med hvor mange ganger hvert ord forekommer. Gjør alle ord til små bokstaver.
Bruk tekst.lower().split() til å få en liste med ordene, og antall.get(ord, 0) + 1 til å telle.
Lag funksjonen lengste_ord(tekst) som gir det lengste ordet i teksten. Er flere ord like lange, skal det første gjelde. For en tom tekst skal funksjonen gi en tom tekst, "".
Start med lengste = "". Gå gjennom tekst.split(), og bytt ut hvis ordet er lengre enn det du har.
Fem trinn
Flytdiagram
= gir en variabel verdi, == sammenligner.range er ikke med.return gir None.