Skip to main content

5  Objektorientert modellering

Før en arkitekt bygger et hus, tegner hen det. Tegningen viser hvilke rom som finnes, hvordan de henger sammen, og hva som skal være hvor. Det er mye billigere å flytte en vegg på tegningen enn å flytte den i et ferdig hus. Programmerere gjør det samme: Før vi skriver et stort program, lager vi en modell som viser hvilke deler programmet består av, hva de hver for seg skal vite og gjøre, og hvordan de henger sammen.

I dette kapittelet lærer du å gå fra en tekst som beskriver et problem, til en modell av klasser og objekter, å tegne modellen som et UML-klassediagram, å beskrive hvordan klassene henger sammen (assosiasjon, aggregering og komposisjon, med multiplisitet), og å vurdere om en modell er god eller om en annen er bedre. Dette er kompetansemålet om å anvende objektorientert modellering til å beskrive et programs struktur. Kapittel 6 og 7 bruker modellene du lager her, til å skrive selve klassene i Python.

Kapittelet handler om å tenke og tegne, ikke om å skrive mye kode. Alt kan gjøres i boka og i notatboka i nettleseren. Diagrammer kan du tegne på papir, og i VS Code kan du skrive dem som tekst (se 5.3.1).

Notatboka har flere oppgaver, som rettes med sjekk(). Siden diagrammer ikke vises i notatboka, er modellene der skrevet som tekst, og du svarer med enkle lister og ord.

Læringsmål

Etter å ha arbeidet med kapittelet skal du kunne

  • gå fra en beskrivelse av et problem til klasser, attributter og metoder,
  • forklare forskjellen på en klasse og et objekt, og fordele ansvar mellom klassene,
  • lese og tegne et UML-klassediagram med attributter, metoder og synlighet,
  • beskrive forholdet mellom klasser med assosiasjon, aggregering og komposisjon, og angi multiplisitet,
  • vurdere og begrunne valg mellom to alternative modeller.

5.1 Fra problem til modell

Alle programmer starter med et problem i den virkelige verden: et kinosystem, et spill, en nettbutikk. Her lærer du å gjøre en beskrivelse av problemet om til en modell du kan programmere etter.

5.1.1 Fra beskrivelse til modell

Tenk deg at en kinosjef ber deg lage et system for billettsalg. Hun forteller hva kinoen har og hva den gjør, men hun sier ingenting om klasser eller kode. Oppgaven din er å finne ut hvilke ting i beskrivelsen som må være med i programmet, hva hver ting skal vite, og hva den skal kunne gjøre. Det er det vi kaller å modellere.

Fremgangsmåten er enkel og virker på de fleste problemer: Du leser beskrivelsen nøye og bruker språket i den som utgangspunkt. Substantivene peker på tingene, adjektivene og tallene på egenskapene, og verbene på handlingene.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare hva en modell er og hvorfor vi lager den før vi skriver kode,
  • finne kandidater til klasser ved å lese en beskrivelse nøye,
  • skille mellom klasser, attributter og metoder,
  • avgrense modellen til det problemet trenger.

Hva er en modell?

En modell er en forenklet beskrivelse av noe virkelig, laget for et bestemt formål. Et kart er en modell av et område: det viser veier og byer, men ikke hver busk. Hvilke detaljer som er med, avhenger av hva kartet skal brukes til. Et turkart og et sjøkart av samme område ser helt forskjellige ut.

På samme måte er en modell av et program en forenkling av virkeligheten, og vi tar bare med det programmet trenger. Kinosystemet trenger å vite hvilken film som går når, men det trenger ikke vite hvilken farge setene har.

DefinisjonModell

En modell er en forenklet beskrivelse av en del av virkeligheten, med bare de detaljene som trengs for formålet. I objektorientert modellering beskriver modellen programmet som klasser og hvordan de henger sammen.

I objektorientert programmering består et program av objekter som samarbeider. Et objekt er en liten enhet som både vet noe (data) og kan noe (handlinger). Alle objekter av samme slag lages etter samme oppskrift, og oppskriften kalles en klasse. Du ser nærmere på forskjellen i 5.2.1. Her er det nok å vite at vi først må bestemme hvilke klasser programmet skal ha.

Fra tekst til klasser

Dette er beskrivelsen kinosjefen ga oss. Vi bruker den gjennom hele kapittelet:

Et kinosystem skal håndtere salg av billetter. Kinoen har flere saler, og hver sal har et antall seter. En forestilling viser én film i én sal på et bestemt tidspunkt. En kunde kan kjøpe billetter til en forestilling, og hver billett gjelder ett sete. Prisen er \(130\) kroner for voksne og \(90\) kroner for barn under \(12\) år. Systemet skal passe på at samme sete ikke selges to ganger til samme forestilling.

RegelFinn klassene
  1. Les beskrivelsen og understrek alle substantiv.
  2. Stryk dem som bare er egenskaper eller verdier (tidspunkt, pris, antall).
  3. Stryk det som er hele systemet eller ligger utenfor (kinosystemet).
  4. Det som er igjen, er kandidater til klasser. En god klasse er noe som har flere egenskaper og kanskje handlinger, og som du trenger flere av.

Substantivene i kinoteksten er: kinosystem, salg, billett, kino, sal, antall, sete, forestilling, film, tidspunkt, kunde, pris, voksne, barn, år. Vi går gjennom dem:

  • Kinosystem er hele programmet vi lager, ikke en ting inne i det. Det strykes.
  • Salg er en handling (å selge), og blir en metode, ikke en klasse.
  • Antall, pris, tidspunkt og år er verdier. De blir egenskaper hos noe annet.
  • Voksne og barn er grupper av kunder, bestemt av alderen. De blir en verdi, ikke egne klasser.
  • Sete er et grensetilfelle. Hadde setene hatt egne egenskaper (rad, plass, komfortsete), kunne det vært en klasse. Her er et sete bare et nummer, så det blir en egenskap.

Det som er igjen, er Kino, Sal, Forestilling, Film, Kunde og Billett. Det er klassene i modellen. Diagrammet under viser dem som bokser. Pilene viser at klassene henger sammen, og dem forklarer vi i 5.4.

classDiagram
    Kino --> Sal
    Kino --> Forestilling
    Forestilling --> Film
    Forestilling --> Sal
    Kunde --> Billett
    Billett --> Forestilling

En nettbutikk-beskrivelse sier: «Kunder legger varer i en handlekurv. Hver vare har et navn og en pris. Kunden betaler med kort.» Finn kandidater til klasser.

Understrek substantivene. Hvilke har egenskaper og er noe du trenger flere av?

Substantivene er kunde, vare, handlekurv, navn, pris, kort. Navn og pris er egenskaper hos varen. Kort er et betalingsmiddel, og om det må være en klasse, avhenger av om vi trenger å vite noe om det (kortnummer, utløpsdato). I en enkel modell er det bare en måte å betale på og blir ikke en klasse. Klassene blir Kunde, Vare og Handlekurv.

Egenskaper og handlinger

Når klassene er funnet, ser vi på hva hver av dem skal vite og hva den skal kunne.

DefinisjonAttributt og metode

Et attributt er en egenskap et objekt har, en opplysning det husker (tittel, antall seter, pris). En metode er en handling objektet kan utføre (selge en billett, sjekke om et sete er ledig).

Tommelfingerregelen er: substantiv og tall i teksten blir attributter, verb blir metoder. Vi tar klassene fra kinoteksten:

Klasse Attributter (vet) Metoder (kan)
Film tittel, varighet, aldersgrense vise_info
Sal nummer, antall_seter –
Forestilling tidspunkt er_ledig, selg_billett
Kunde navn, alder kjop_billett
Billett sete, pris –

Du ser at «systemet skal passe på at samme sete ikke selges to ganger» ga oss metodene er_ledig og selg_billett. Krav i teksten blir ofte til metoder, og noen ganger til regler inne i en metode.

En bilutleier vil lage en klasse Bil. Hun forteller: «Hver bil har et registreringsnummer, en modell og en dagspris. Vi må kunne leie ut en bil, levere den inn igjen, og se om den er ledig.» Finn attributter og metoder.

Tall og navn om bilen er attributter. Det bilen gjør eller det som gjøres med den, er metoder.

Attributter: registreringsnummer, modell, dagspris. Du trenger også å huske om bilen er utleid, så utleid (sann eller usann) er et fjerde attributt, selv om det ikke stod uttrykkelig i teksten.

Metoder: leie_ut, lever_inn, er_ledig.

Legg merke til at «ledig» ikke er noe teksten sier at bilen har, men vi må huske det et sted for at er_ledig skal kunne svare. Av og til må du lese mellom linjene.

I et skolesystem har hver elev en adresse. Skal adresse være et attributt i Elev eller en egen klasse Adresse?

Hva ville du gjort med adressen? Trenger du å holde styr på gate, postnummer og sted hver for seg?

Det kommer an på hva systemet skal bruke den til. Skal skolen bare skrive ut en adresselapp, er adresse et vanlig tekst-attributt i Elev, og det er det enkleste. Skal den sjekke postnummer, finne alle elever i samme by eller flere elever dele adresse, kan det være lurt med en egen klasse Adresse med gate, postnummer og sted. Begge er riktige. Velg det enkleste som dekker behovet.

Hold modellen passe stor

En modell skal ikke inneholde alt. Når du modellerer, tar du bare med det programmet trenger for å løse oppgaven. Står det ikke noe om popkorn i kravene, lager du ikke en klasse Popkorn. Husk at beskrivelsen er et utgangspunkt: av og til må du spørre bestilleren om uklarheter (kan man avbestille billetter?), og noen ganger må du velge selv og skrive ned hva du valgte.

Du trenger heller ikke få modellen riktig på første forsøk. Modellering er gjentakelse: lag et utkast, sjekk det mot kravene, og endre. En modell er et arbeidsredskap, ikke et fasitsvar.

AdvarselVanlige feil
  • Å gjøre alle substantiv til klasser. Verdier som pris, tidspunkt og antall er egenskaper.
  • Å lage en klasse for hele programmet (Kinosystem) som gjør alt. Del opp, så hver klasse har ett tydelig ansvar.
  • Å gjøre verb til klasser (en klasse Kjop). Handlinger er som regel metoder.
  • Å ta med ting som ikke trengs (farge på setene, kinoens åpningstider).
  • Å glemme egenskaper som må huskes for at en metode skal virke (som utleid over).

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Les denne beskrivelsen:

En skole har mange elever og lærere. Hver elev har et navn og går i én klasse. Lærere underviser i fag. Skolen skal kunne melde en elev inn i en klasse.

Skriv opp substantivene.

Et navn er noe en elev har. En klasse (som Elev) er noe det finnes flere av, med egne egenskaper.

skole, elever, lærere, navn, klasse, fag.

Hvilke av dem er egenskaper og ikke klasser?

Et navn er noe en elev har. En klasse (som Elev) er noe det finnes flere av, med egne egenskaper.

Navn er en egenskap hos eleven (attributt). Resten er kandidater til klasser: Skole, Elev, Laerer, Klasse og Fag.

Hvilke verb peker på metoder?

Et navn er noe en elev har. En klasse (som Elev) er noe det finnes flere av, med egne egenskaper.

Melde inn blir metoden meld_inn. Underviser peker på at en lærer og et fag henger sammen, og kan være en metode eller en relasjon (se 5.4.1).

Du modellerer en bank. Er hvert av disse en klasse, et attributt eller en metode?

Konto

Store forbokstaver i navnet er vanlig for klasser. Verb er metoder, og verdier du kan lese av, er attributter.

Klasse. b) Attributt (kontoen husker saldoen). c) Metode (en handling: sette inn penger). d) Attributt. e) Klasse.
saldo

Store forbokstaver i navnet er vanlig for klasser. Verb er metoder, og verdier du kan lese av, er attributter.

sett_inn

Store forbokstaver i navnet er vanlig for klasser. Verb er metoder, og verdier du kan lese av, er attributter.

kontonummer

Store forbokstaver i navnet er vanlig for klasser. Verb er metoder, og verdier du kan lese av, er attributter.

Kunde

Store forbokstaver i navnet er vanlig for klasser. Verb er metoder, og verdier du kan lese av, er attributter.

Du lager et system for en dyrehage. Hvilke av disse trenger du, og hvilke kan du droppe, hvis systemet bare skal holde orden på dyr og bur?

Dyrets art og alder.

Spør deg: trenger systemet denne opplysningen for å gjøre jobben sin?

Ja, det er egenskaper hos et dyr. b) Nei, fargen på buret har ingenting å si for oversikten over dyr og bur. c) Ja, det er koblingen mellom dyr og bur. d) Nei, det hører til billettsalg, og det er ikke en del av dette systemet.
Hvilken farge buret er malt i.

Spør deg: trenger systemet denne opplysningen for å gjøre jobben sin?

Hvilket bur dyret bor i.

Spør deg: trenger systemet denne opplysningen for å gjøre jobben sin?

Billettprisen til dyrehagen.

Spør deg: trenger systemet denne opplysningen for å gjøre jobben sin?

Nivå 2

«I dyrehagen bor det dyr i bur. Hvert dyr har et navn, en art og en alder. Hvert bur har et nummer og plass til et bestemt antall dyr. Dyrepasserne skal kunne flytte et dyr til et annet bur og mate dyrene i et bur.» Finn klassene, og skriv opp attributter og metoder for hver.

Substantiv: dyrehage, dyr, bur, navn, art, alder, nummer, antall, dyrepassere. Hva er verdier, og hva er ting?

Klasser: Dyr, Bur (og eventuelt Dyrepasser hvis vi vil vite hvem som mater hva).

Klasse Attributter Metoder
Dyr navn, art, alder –
Bur nummer, antall_plasser flytt_dyr, mat_dyr
Dyrepasser navn –

Dyrehage er hele systemet og strykes. Flytt dyr og mat dyrene er verb og blir metoder. Hvilken klasse som skal ha metoden flytt_dyr, er et spørsmål om ansvar, som du ser på i 5.2.1.

En elev har modellert kinoen slik. Hva er galt eller mangler?

Klasse Attributter Metoder
Kunde navn, alder, kjopte_billetter kjop_billett
Kjop tidspunkt –
Forestilling film, sal –
Pris verdi –

Se på hvilke «klasser» som egentlig er en handling eller en verdi, og på hva modellen ikke kan gjøre.

  • Kjop er en handling (verb), ikke en ting. Det er en metode (kjop_billett) eller en Billett-klasse som husker hva som ble kjøpt.
  • Pris er en verdi og bør være attributtet pris i Billett eller Forestilling.
  • Billett og Sal mangler som egne klasser, og Film er bare et attributt i Forestilling. Har filmen tittel og varighet, bør den være en klasse.
  • Ingen metode sjekker om et sete er ledig, selv om kravet sier at samme sete ikke skal selges to ganger.
Kodeoppgaver

Disse oppgavene rettes automatisk. Du svarer med lister og ordbøker, så rettingen kan sammenligne svaret ditt med modellen.

«I et romspill styrer spilleren et romskip. Romskipet skyter skudd mot fiender. Hver fiende har liv og en hastighet. Poengsummen går opp når en fiende blir truffet.» Kandidatene er gitt. Sett klasser til lista med dem som skal bli klasser.

Ting du kan se i spillet og som har egenskaper, er klasser. Liv, hastighet og poengsum er verdier.

Her er ord fra en beskrivelse av en Bil. Fordel dem på attributter og metoder.

Kan du gjøre det (verb)? Da er det en metode. Er det noe bilen har? Da er det et attributt.

Du kan skrive en modell som en ordbok: nøkkelen er klassenavnet, og verdien er lista med attributter. Lag modell for beskrivelsen: «En bok har tittel, forfatter og antall sider. En låner har navn og telefonnummer.»

Skriv {"Bok": ["tittel", ...], "Laaner": [...]}. Bruk snake_case uten æøå, og klassenavn i entall.

Utfordringer

Velg et system du kjenner (en skolekantine, en treningsapp, en fotballserie). Skriv en beskrivelse på \(4\)–\(6\) setninger, og bruk deretter metoden fra delkapittelet: finn klassene, og skriv attributter og metoder for hver. Bytt beskrivelse med sidemannen din, og modellér hverandres.

Her finnes ikke ett riktig svar. Sjekk at du har brukt substantivene til klasser og attributter og verbene til metoder, at du har strøket verdier og hele systemet, og at du har tatt med det beskrivelsen krever (og ikke mer). Sammenlign modellene dere har laget av samme tekst: hva er likt, og hva er forskjellig? Forskjellene er ofte gode valg, ikke feil.

To elever modellerer hver sin versjon av kinoen. Elev A lager en klasse Billett med attributtene kunde_navn, filmtittel, sal_nummer, tidspunkt, sete og pris. Elev B lager Billett med bare sete og pris, og lar Forestilling og Kunde være egne klasser. Hva er forskjellen, og hvilken ville du valgt? (Du lærer å vurdere slike valg i 5.5.1.)

Hva skjer hvis forestillingen flyttes til en annen sal? Hvor mange steder må du rette?

Elev A samler alt i billetten, så informasjonen om filmen, salen og tidspunktet gjentas i hver billett. Flyttes forestillingen, må alle billettene rettes. Elev B lagrer informasjonen om forestillingen én gang, i Forestilling, og billetten peker dit. Det er som regel bedre. Elev As modell er enklere å begynne med, men tåler endringer dårligere.

Oppsummering

Fra tekst til modell

  1. Les beskrivelsen
  2. Substantiv → klasser og attributter
  3. Verb → metoder
  4. Stryk verdier og hele systemet

Klasse, attributt eller metode?

  • Klasse: en ting med egenskaper
  • Attributt: noe objektet vet
  • Metode: noe objektet kan

Avgrens

Bare det programmet trenger. Skriv ned valgene du tok.

  • Ikke alle substantiv er klasser. Verdier er attributter.
  • Lag et utkast og forbedre det. Modellen er et arbeidsredskap.
  • Av og til må du lese mellom linjene (som utleid).

5.2 Klasser, objekter og ansvar

Nå vet du hvordan du finner klassene. Her ser du nærmere på hva en klasse er i forhold til et objekt, og hvordan du bestemmer hva hver klasse skal være ansvarlig for.

5.2.1 Klasser, objekter og ansvar i en modell

En kakeform er ikke en kake, men du kan lage mange kaker med den. Alle kakene får samme form, men de kan ha ulik smak og ulik pynt. Klasser og objekter er akkurat dette: klassen er formen, og objektene er kakene. Når du har forstått forskjellen, kan du begynne å spørre: hvem skal egentlig gjøre hva i programmet?

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare forskjellen på en klasse og et objekt,
  • beskrive tilstanden til et objekt ved å angi verdiene til attributtene,
  • bestemme hvilken klasse en metode hører hjemme i,
  • lage et ansvarskort for en klasse, og følge et scenario gjennom objektene.

Klasse og objekt

DefinisjonKlasse og objekt

En klasse er en mal som beskriver hvilke attributter og metoder noe skal ha. Et objekt er en konkret forekomst av klassen, med egne verdier. Klassen er oppskriften, objektet er det du lager etter den.

Klassen Film sier at en film har en tittel, en varighet og en aldersgrense. Den sier ikke hvilken film. Objektene er konkrete filmer:

tittel varighet aldersgrense
Objekt 1 Dune \(155\) \(12\)
Objekt 2 Oppdrag Mars \(118\) \(15\)
Objekt 3 Pondus på tur \(94\) \(6\)

Alle tre er av klassen Film, men hvert objekt har sine egne verdier. Endrer du varigheten til Dune, påvirker det ikke de andre. Verdiene til alle attributtene til et objekt kalles tilstanden dens. Tilstanden kan endre seg mens programmet kjører, for eksempel når en billett selges og forestillingen får ett ledig sete mindre. Metodene er det objektet kan gjøre, og de er felles for alle objekter av klassen.

Vi skriver ofte et objekt som dune: Film, altså navnet på objektet, kolon og klassen. I Python er et objekt lagret i en variabel, så du kan skrive dune, men navnet på klassen står i modellen.

Hvilke av disse er klasser, og hvilke er objekter? Bil, Per sin røde Golf, Elev, eleven Kari på 2IT, Bergen, By.

Er det en type (finnes mange av) eller en bestemt ting?

Klasser: Bil, Elev, By. Objekter: Per sin røde Golf (en bil), Kari på 2IT (en elev), Bergen (en by). Merk at ordet «by» kan brukes om begge deler: by som begrep er klassen, og Bergen er et konkret objekt.

En forestilling har salen sal 2 med \(120\) seter, og \(35\) billetter er solgt. Hva er tilstanden til forestillingen, og hva er den etter at to billetter til selges?

Tilstanden er verdiene til attributtene. Hvilke attributter endrer seg?

Før: solgte_seter = 35, ledige_seter = 85. Etter at to billetter er solgt: solgte_seter = 37, ledige_seter = 83. Tidspunkt og sal er uendret. Metoden selg_billett er det som flytter objektet fra én tilstand til en annen. Merk at du kan beregne ledige_seter av de andre verdiene. Å lagre en verdi to ganger er ofte uklokt, fordi de to kan ende opp som ulike. Du kommer tilbake til dette i 5.5.1.

Ansvar

Når vi har klassene, må vi bestemme hvem som gjør hva. Det er forskjellen på en god og en dårlig modell. Se for deg at all logikken i kinosystemet ligger i én stor klasse Kinosystem. Den virker, men blir uoversiktlig, og en endring ett sted kan ødelegge noe helt annet. Bedre er det at hver klasse har ett tydelig ansvar, et lite område den vet alt om og tar seg av.

RegelDen som har dataene, gjør jobben

En metode hører hjemme i klassen som har dataene metoden trenger. Spør: hvem vet det som skal til? Ligger opplysningene om hvilke seter som er solgt, i Forestilling, er det Forestilling som skal svare på om et sete er ledig. Da trenger ikke de andre klassene å kjenne til detaljene.

Se på kinoen. Hvilken klasse bør ha metoden er_ledig(sete)? Kunde vet ikke hvilke seter som er solgt. Billett kjenner bare ett sete. Forestilling har oversikten over solgte billetter, så den hører hjemme der. Metoden kjop_billett kan ligge hos Kunde, som ber forestillingen om å selge, men hvem som sjekker og lager billetten, er Forestilling.

Hvilken klasse bør ha metoden antall_ledige(), som sier hvor mange seter som er ledige i en forestilling: Kunde, Billett eller Forestilling?

Hvem vet hvor mange seter salen har, og hvor mange billetter som er solgt?

Forestilling. Den kjenner salen (antall seter) og billettene som er solgt, så den kan regne ut antall_seter - antall_solgte. Kunde og Billett har ikke denne informasjonen.

Et kinosystem har én klasse Kino med metodene legg_til_film, lag_forestilling, selg_billett, beregn_pris, skriv_ut_billett og registrer_kunde. Hva er problemet?

Hvor mange ulike ting har klassen ansvar for?

Klassen gjør alt: den håndterer filmer, forestillinger, salg, pris og kunder. Dermed har den mange grunner til å bli endret, og den blir stor og vanskelig å teste. Bedre er å fordele: Film kjenner filmen, Forestilling sjekker og selger, Billett kan skrive ut seg selv, Kunde har kundeopplysningene. Hver klasse får ett ansvarsområde.

Ansvarskort

Et nyttig verktøy er ansvarskort: en liten tabell for hver klasse som svarer på tre spørsmål. Hva heter klassen? Hva er den ansvarlig for (hva vet den og hva gjør den)? Hvem samarbeider den med? Du kan skrive dem på lapper og flytte rundt på bordet mens dere diskuterer.

Forestilling
Ansvar Vet tidspunkt, film og sal. Husker solgte billetter. Sjekker om et sete er ledig, og selger billetter.
Samarbeider med Film, Sal, Billett, Kunde

Hvis du ikke klarer å skrive ansvaret i én eller to setninger, har klassen trolig for mange oppgaver. Og hvis to klasser har samme ansvar, bør du slå dem sammen eller flytte noe.

Å følge et scenario

Når du har ansvarskortene, kan du teste modellen ved å følge et scenario gjennom objektene: hvem gjør hva, i hvilken rekkefølge? Scenariet «Ola kjøper en billett til sete \(12\)» går slik:

  1. Ola (Kunde) ber forestillingen selge en billett til sete \(12\): selg_billett(12).
  2. Forestillingen spør seg selv: er_ledig(12)?
  3. Er det ledig, lager den en ny Billett for sete \(12\) med riktig pris, og husker den.
  4. Forestillingen gir billetten tilbake til Ola.
  5. Er det ikke ledig, svarer den at setet er tatt, og ingen billett lages.

Mangler det en metode eller et attributt for at scenariet skal gå opp, har du funnet en svakhet i modellen mens det fortsatt er billig å rette. Her mangler for eksempel kobling mellom billetten og kunden og regelen for pris, noe som tyder på at Billett trenger å vite hvem som kjøpte den.

AdvarselVanlige feil
  • Å blande klasse og objekt: Film er klassen, mens Dune er et objekt.
  • Å legge metoder i klassen som bruker dataene i stedet for den som har dem.
  • Å lage én klasse som gjør alt («gudeklassen»).
  • Å la flere klasser dele samme ansvar, slik at ingen vet hvem som har det.
  • Å lagre samme opplysning flere steder, slik at de kan bli ulike.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Hvilke av disse er klasser, og hvilke er objekter?

Sal

Klassene er typene, og objektene er de bestemte tingene.

Klasse. b) Objekt (en bestemt sal). c) Klasse. d) Objekt (en bestemt kunde). e) Klasse.
sal \(3\) på Gimle kino

Klassene er typene, og objektene er de bestemte tingene.

Kunde

Klassene er typene, og objektene er de bestemte tingene.

Ola Nordmann

Klassene er typene, og objektene er de bestemte tingene.

Forestilling

Klassene er typene, og objektene er de bestemte tingene.

Klassen Sal har attributtene nummer og antall_seter. Gimle kino har tre saler: nummer \(1\) med \(200\) seter, nummer \(2\) med \(120\) seter og nummer \(3\) med \(60\) seter.

Skriv tilstanden til hvert av de tre objektene.

Tilstanden er verdiene til attributtene.

sal1: nummer \(=1\), antall_seter \(=200\). sal2: nummer \(=2\), antall_seter \(=120\). sal3: nummer \(=3\), antall_seter \(=60\).

Hva er felles for dem, og hva er ulikt?

Tilstanden er verdiene til attributtene.

De har samme attributter og metoder (de er av klassen Sal), men ulike verdier, altså ulik tilstand.

Velg klassen metoden bør ligge i, blant Kunde, Billett, Forestilling og Film.

skriv_ut_aldersgrense()

Hvem har dataene metoden trenger?

Film (den har aldersgrensen). b) Forestilling (den vet hvilke seter som er solgt). c) Kunde (telefonnummeret hører til kunden). d) Billett (den har sete og pris).
er_ledig(sete)

Hvem har dataene metoden trenger?

endre_telefonnummer(nr)

Hvem har dataene metoden trenger?

skriv_ut(), som skriver ut en billett med sete og pris.

Hvem har dataene metoden trenger?

Nivå 2

Lag ansvarskort for Billett og Kunde i kinomodellen: hva skal de vite og gjøre, og hvem samarbeider de med?

Se på scenariet «Ola kjøper en billett». Hvilke opplysninger må billetten ha?

Billett
Ansvar Vet hvilket sete og hvilken pris den gjelder, og hvem som har kjøpt den. Kan skrive ut seg selv.
Samarbeider med Forestilling, Kunde
Kunde
Ansvar Vet navn og alder. Ber en forestilling om å selge en billett.
Samarbeider med Forestilling, Billett

Svarene kan variere litt. Det viktigste er at ansvaret er kort og tydelig, og at samarbeidspartnerne henger sammen med scenariet.

Følg scenariet «Ola avbestiller billetten sin» gjennom objektene, slik som kjøpsscenariet over. Hvilke objekter er med, og hvilken metode må finnes som ikke er med i modellen i dag?

Hvem husker billettene? Hva må skje med setet?

  1. Ola (Kunde) ber forestillingen avbestille billetten: avbestill(billett).
  2. Forestillingen sjekker at billetten hører til den.
  3. Den fjerner billetten fra lista over solgte billetter, og setet blir ledig igjen.
  4. Den gir beskjed til Ola om at det er gjort.

Metoden avbestill mangler i modellen, og hører til Forestilling, siden den har oversikten over solgte billetter.

Klassen Skole har metodene legg_til_elev, registrer_karakter, skriv_vitnemal, legg_til_laerer, lag_timeplan og regn_snitt. Fordel dem på flere klasser, og begrunn.

Finn de naturlige tingene: elev, lærer, timeplan. Hvem har dataene?

Et forslag: Elev får registrer_karakter, regn_snitt og skriv_vitnemal (den kjenner karakterene sine). Laerer får det som handler om læreren. Timeplan får lag_timeplan. Skole beholder legg_til_elev og legg_til_laerer, siden den har oversikten over elevene og lærerne. Dermed har hver klasse ett ansvar. Andre fordelinger kan også være gode, hvis du kan begrunne dem.

Kodeoppgaver

Fordel metodene på klassene. Sett eier til en ordbok med metodenavn som nøkkel og klassenavn som verdi.

Hvem har dataene metoden trenger? Skriv f.eks. {"er_ledig": "Forestilling", ...}.

Lag objektene dune og mars som ordbøker med nøklene "tittel", "varighet" og "aldersgrense". Dune varer \(155\) minutter og har aldersgrense \(12\). Oppdrag Mars varer \(118\) minutter og har aldersgrense \(15\).

dune = {"tittel": "Dune", "varighet": 155, ...}. Samme nøkler, ulike verdier, akkurat som objekter av samme klasse.

Et forestilling-objekt er en ordbok med nøklene "sal_seter" (antall seter i salen) og "solgte" (lista med solgte seter). Skriv funksjonen selg(forestilling, sete). Den legger setet til solgte og gir True hvis setet var ledig og finnes i salen (nummer fra \(1\) til antall seter), og ellers False uten å endre noe.

Sjekk først om setet er mellom \(1\) og sal_seter, og om det allerede er i solgte. Legg det til med append.

Utfordringer

Velg et av disse systemene: et bibliotek, en bussbillettapp eller en treningsdagbok. Finn klassene, lag ansvarskort for alle, og følg to scenarier gjennom dem. Fant du metoder du ikke hadde tenkt på?

Sjekk at hver klasse har ett kort og tydelig ansvar, at samarbeidspartnerne stemmer med scenariene, og at ingen klasse gjør alt. Flere metoder dukker ofte opp når du følger scenarier, for eksempel avbestill over. Å finne dem nå er billigere enn å finne dem midt i programmeringen.

Forklar til en medelev hvorfor det ikke er lurt å legge alt i én stor klasse, selv om programmet virker. Gi to konkrete problemer.

Én stor klasse har mange ansvarsområder, så en endring ett sted kan ødelegge noe annet. Den blir lang og uoversiktlig, og vanskelig å teste, siden alt henger sammen. Flere kan heller ikke jobbe på ulike deler uten å komme i veien for hverandre. Med små klasser kan du endre, teste og gjenbruke hver del for seg.

Oppsummering

Klasse og objekt

  • Klasse: malen (Film)
  • Objekt: en konkret forekomst (Dune)
  • Tilstand: verdiene til attributtene

Ansvar

Den som har dataene, gjør jobben. Ett tydelig ansvar per klasse.

Ansvarskort

  1. Klassenavn
  2. Ansvar (vet og gjør)
  3. Samarbeider med

Scenario

Følg et tilfelle (kjøp, avbestilling) gjennom objektene. Mangler noe? Rett modellen.

  • Klassen er malen, objektet er tingen.
  • Finn metodene ved å følge scenarier.
  • Lagre hver opplysning ett sted.

5.3 UML-klassediagram

En modell blir mye lettere å diskutere når den er tegnet. UML er et felles tegnespråk for slike modeller, og klassediagrammet er den vanligste typen.

5.3.1 Klassediagram med attributter og metoder

Et kart har en tegnforklaring som alle kan lese: en blå strek er en elv, en svart prikk er en by. UML (Unified Modeling Language) er en slik tegnforklaring for programmer. Når du tegner en klasse slik alle programmerere gjør det, kan hvem som helst lese tegningen din, uansett hvilket programmeringsspråk de bruker.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • lese og tegne en klasseboks med navn, attributter og metoder,
  • bruke + og - for å vise offentlig og privat, og skrive typer,
  • gjøre en modell fra en tabell om til et klassediagram,
  • skrive et klassediagram som tekst, som kan tegnes i VS Code.

Klasseboksen

En klasse tegnes som en boks med tre deler, den ene under den andre:

  1. Navn øverst, med stor forbokstav og i entall (Film).
  2. Attributter i midten: det objektet vet.
  3. Metoder nederst: det objektet kan gjøre, med parentes etter navnet.

classDiagram
    class Film {
        -tittel: str
        -varighet: int
        -aldersgrense: int
        +vis_info()
        +er_tillatt(alder: int)
    }

Mangler en av delene, tegner vi den bare tom eller utelater den. Har klassen ingen metoder ennå, er bunndelen tom.

Synlighet og typer

Hvert attributt og hver metode kan merkes med synlighet:

  • + offentlig: andre klasser kan bruke det.
  • - privat: bare klassen selv kan bruke det.

Vanligvis er attributtene private og metodene offentlige. Det betyr at andre objekter ikke leser eller endrer dataene direkte, men må be objektet om det gjennom metodene. På den måten kan klassen passe på at verdiene alltid er gyldige. Du lærer hvordan i 6.3.1.

Etter navnet kan du skrive typen, med kolon mellom: tittel: str. Parametere til metoder får også typer, og returtypen står etter parentesen. Typene er de samme som i Python: str, int, float, bool og list.

RegelSlik leser du en klasseboks
  • Første del er navnet, andre del attributtene, tredje del metodene.
  • - er privat, + er offentlig.
  • navn: str leses «navn er en tekst».
  • er_ledig(sete: int): bool leses «metoden er_ledig tar et heltall og gir sann eller usann».

Se på denne klassen. Hva heter den, hvilke attributter og metoder har den, og hva er privat?

classDiagram
    class Forestilling {
        -tidspunkt: str
        -solgte: list
        +er_ledig(sete: int) bool
        +selg_billett(sete: int)
    }

Se på tegnene foran hvert navn. Metodene har parentes.

Klassen heter Forestilling. Den har to attributter, tidspunkt (tekst) og solgte (liste), begge private. Den har to metoder: er_ledig, som tar et heltall og gir sann eller usann, og selg_billett, som tar et heltall. Begge metodene er offentlige.

Fra tabell til diagram

I 5.1.1 laget vi en tabell med klasser, attributter og metoder. Å gjøre den om til et diagram er mekanisk: hver rad blir en boks. Attributter blir private, metoder offentlige, og du legger til typer når du vet dem. Fra raden

Klasse Attributter Metoder
Sal nummer, antall_seter –

blir boksen

classDiagram
    class Sal {
        -nummer: int
        -antall_seter: int
    }

Tegn klassen Kunde med attributtene navn (tekst) og alder (heltall), og metoden kjop_billett, som tar en forestilling og et sete.

Navn øverst, så attributtene med -, så metoden med + og parentes.

classDiagram
    class Kunde {
        -navn: str
        -alder: int
        +kjop_billett(f: Forestilling, sete: int)
    }

Diagrammer som tekst i VS Code

Å tegne bokser for hånd tar tid, og er tungt å endre. Derfor skriver vi ofte diagrammer som tekst og lar et program tegne dem. Da kan du lagre dem i Git, endre dem raskt og lime dem inn i dokumentasjon. I boka brukes Mermaid, og du har sett resultatet over. Teksten bak diagrammet over ser slik ut:

```mermaid
classDiagram
    class Sal {
        -nummer: int
        -antall_seter: int
    }
```

I VS Code kan du i tillegg bruke PlantUML, som tegner flere typer UML og er det som brukes i IT2-timene. Den samme klassen skrives slik:

```plantuml
@startuml
class Sal {
    - nummer: int
    - antall_seter: int
}
@enduml
```

For å se tegningen i VS Code installerer du utvidelsen Markdown Preview Enhanced og åpner forhåndsvisningen (Ctrl+K, deretter V). Mermaid virker med en gang, mens PlantUML i tillegg krever Java og filen plantuml.jar. Be læreren om oppsettet, og test at det virker uten internett, siden nettet er stengt på eksamen.

Forskjellen mellom de to er liten: Mermaid starter med classDiagram, PlantUML med @startuml og slutter med @enduml, og PlantUML setter mellomrom mellom tegnet og navnet (- nummer). Resten (bokser, + og -, typer) er likt.

NoteHjelp fra et diagram

Eksamensoppgaver ber ofte om at du tegner et klassediagram. Det kan du gjøre på papir, med pil og boks, så lenge du følger notasjonen: tre deler, + og -, og navn på klasser, attributter og metoder.

AdvarselVanlige feil
  • Å skrive metoder i attributtdelen, eller attributter i metodedelen.
  • Å glemme parentesen på metoder, så det ser ut som et attributt.
  • Å skrive klassenavn i flertall (Filmer). Klassen beskriver én film.
  • Å skrive kode inne i boksene. Et klassediagram viser hva som finnes, ikke hvordan det virker.
  • Å gjøre alt offentlig, så andre kan endre verdiene direkte.
  • Å glemme typene når oppgaven ber om dem.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Forklar hva hvert tegn betyr i en klasseboks: +, -, navn: str, skriv_ut().

Se på «Slik leser du en klasseboks».

+ betyr offentlig, at andre klasser kan bruke det. - betyr privat, at bare klassen selv kan bruke det. navn: str er et attributt som heter navn, og er en tekst. skriv_ut() er en metode (parentes) som ikke tar noen parametere.

classDiagram
    class Billett {
        -sete: int
        -pris: float
        +skriv_ut()
    }

Hvor mange attributter og hvor mange metoder har klassen?

Attributtene er i midtdelen, metodene nederst.

To attributter (sete og pris) og én metode (skriv_ut).

Hva er typen til pris?

Attributtene er i midtdelen, metodene nederst.

float, et desimaltall.

Hva er privat?

Attributtene er i midtdelen, metodene nederst.

Begge attributtene (-). Metoden er offentlig (+).

Tegn klassen Film med attributtene tittel (tekst) og varighet (heltall, i minutter) og metoden vis_info. Bruk riktig synlighet.

Tre deler. Attributtene private, metoden offentlig.

classDiagram
    class Film {
        -tittel: str
        -varighet: int
        +vis_info()
    }

Nivå 2

Boksen under skal vise en Sal. Hva er galt?

classDiagram
    class Saler {
        +nummer: int
        -antall_seter: int
        -er_ledig(sete: int)
        antall_ledige
    }

Se på navnet, synligheten og hva som er attributt og hva som er metode.

  • Navnet Saler er i flertall. Klassen beskriver én sal og bør hete Sal.
  • nummer er offentlig (+). Attributter bør være private (-).
  • er_ledig er privat (-), men andre klasser (Forestilling) skal kunne spørre om et sete er ledig, så den bør være offentlig (+).
  • antall_ledige har verken synlighet, type eller parentes, så det er uklart om det er et attributt eller en metode. Hvis det regnes ut, er det en metode: +antall_ledige(): int.

Gjør ansvarskortet til Forestilling fra 5.2.1 om til en klasseboks. Den skal vite tidspunkt (tekst), film og sal, og huske solgte seter (liste). Den skal kunne sjekke om et sete er ledig (sann eller usann) og selge en billett til et sete. Skriv både som Mermaid og som PlantUML.

Mermaid starter med classDiagram. PlantUML starter med @startuml.

classDiagram
    class Forestilling {
        -tidspunkt: str
        -film: Film
        -sal: Sal
        -solgte: list
        +er_ledig(sete: int) bool
        +selg_billett(sete: int)
    }
@startuml
class Forestilling {
    - tidspunkt: str
    - film: Film
    - sal: Sal
    - solgte: list
    + er_ledig(sete: int): bool
    + selg_billett(sete: int)
}
@enduml

Merk at film og sal har typer som er egne klasser. De kobler Forestilling sammen med de andre. Det blir ofte vist med piler i stedet, som du lærer i 5.4.1.

Kodeoppgaver

Her skal du bruke Python til å lese og lage diagrammer som tekst.

En klasseboks i PlantUML-format er gitt som tekst. Hver linje med attributt eller metode starter med + eller -, og metodene har parentes. Sett antall_metoder til antall metoder og antall_attributter til antall attributter.

Gå gjennom boks.split("\n"). Linjer med ( er metoder, og linjer med + eller - uten ( er attributter.

Skriv funksjonen private_navn(boks). Den gir lista med navnene på alt som er privat (linjer som starter med -), uten -, uten type og uten parentes.

For hver linje: linje.strip(). Starter den med -? Ta bort tegnet, og del på : og ( for å få navnet.

Skriv funksjonen lag_boks(navn, attributter, metoder). Den gir klassen som PlantUML-tekst: første linje class <navn> {, så hvert attributt på egen linje med fire mellomrom og - foran, så hver metode med + foran, og til slutt }. Linjene settes sammen med linjeskift, og det er ikke linjeskift til slutt.

Lag en liste linjer som starter med "class " + navn + " {". Legg til én linje per attributt og metode, og til slutt "}". Bruk "\n".join(linjer).

Utfordringer

Lag klassebokser for alle klassene i kinomodellen (Kino, Sal, Film, Forestilling, Kunde, Billett), med synlighet og typer. Skriv dem som Mermaid eller PlantUML, og kontroller at de tegnes i VS Code. Vent med pilene til 5.4.1.

Her finnes mange gode svar. Sjekk at hver boks har tre deler (navn, attributter, metoder), at attributtene er private og har typer, at metodene er offentlige med parentes, og at metodene du fant i 5.2.1 ligger i riktig klasse (er_ledig og selg_billett i Forestilling). Klassene refererer til hverandre med typer (film: Film), og dem kan du kombinere med piler senere.

Hvorfor lar vi vanligvis attributtene være private og metodene offentlige? Gi et eksempel på hva som kan gå galt hvis antall_seter i Sal er offentlig.

Tenk på hva en annen klasse kunne gjøre med verdien direkte.

Er attributtet offentlig, kan hvilken som helst annen del av programmet endre det direkte, også til verdier som ikke gir mening (for eksempel \(-5\) seter). Er det privat, må alle gå via metoder som klassen selv har skrevet, og de kan kontrollere at verdiene er gyldige. Da finner du også lett fram til hvor en verdi blir endret, siden det bare er klassens egne metoder som kan gjøre det.

Oppsummering

Klasseboksen

Navn
- attributt: type
+ metode(param: type): retur

Synlighet

  • + offentlig
  • - privat

Mermaid

classDiagram
    class Sal {
        -nummer: int
        +er_ledig()
    }

PlantUML

@startuml
class Sal {
    - nummer: int
    + er_ledig()
}
@enduml
  • Navn i entall med stor forbokstav. Parentes på metoder.
  • Attributter private, metoder offentlige.
  • Diagrammet viser hva som finnes, ikke hvordan det virker.

5.4 Assosiasjon, aggregering og komposisjon

Klasser står sjelden alene. En billett hører til en forestilling, og en forestilling viser en film. Her lærer du å tegne hvordan klassene henger sammen, og hvor mange objekter hver er koblet til.

5.4.1 Relasjoner mellom klasser

Et kart viser ikke bare byene, men også veiene mellom dem. På samme måte viser et klassediagram ikke bare klassene, men også forholdene mellom dem: hvem kjenner hvem, og hvem består av hva. Det finnes tre typer forhold som du bruker hele tiden, og forskjellen på dem er egentlig et spørsmål om hva som skjer når noe slettes.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • forklare forskjellen på assosiasjon, aggregering og komposisjon,
  • velge riktig relasjon mellom to klasser og begrunne valget,
  • lese og tegne relasjoner i et klassediagram, både med tegning og som tekst.

Assosiasjon: «kjenner til»

Den enkleste relasjonen er assosiasjon: et objekt kjenner til et annet og kan bruke det. Begge kan eksistere uavhengig av hverandre. En forestilling viser en film, men filmen finnes selv om forestillingen blir avlyst. Vi tegner en pil fra den som kjenner til, mot den den kjenner til, og skriver gjerne et verb på streken.

classDiagram
    Forestilling --> Film : viser
    Kunde --> Billett : har kjøpt

Pilen viser retningen: Forestilling vet hvilken Film den viser, men Film trenger ikke vite hvilke forestillinger den er med i. Du velger retning etter hvem som trenger å vite om hvem.

Aggregering og komposisjon: helhet og deler

Noen forhold er sterkere enn «kjenner til». De sier at en ting består av andre ting, en helhet og dens deler. Forskjellen er hva som skjer med delen når helheten forsvinner:

  • Aggregering (åpen rombe, o--): helheten har deler, men delene kan finnes uten helheten. Et lag har spillere, men spillerne finnes selv om laget legges ned.
  • Komposisjon (fylt rombe, *--): helheten består av delene, og delene finnes ikke uten helheten. En sal er en del av kinoen. Rives kinoen, er salene borte.

classDiagram
    Kino *-- Sal : består av
    Lag o-- Spiller : har

Romben står hos helheten, ikke hos delen.

RegelHvilken relasjon?

Spør: Hva skjer med B hvis A slettes?

  • B lever videre, og A bare kjenner til B → assosiasjon (A --> B)
  • B lever videre, men A har B som del → aggregering (A o-- B)
  • B forsvinner sammen med A → komposisjon (A *-- B)

I et program betyr dette ofte at objektet som er helheten, har attributter som peker på de andre objektene. Ved komposisjon lager helheten ofte delene selv, og når helheten er borte, er delene det også. Du ser hvordan i 6.5.2.

NoteSkillet er ikke alltid skarpt

Mange programmerere bruker bare assosiasjon, og noen bruker aggregering og komposisjon omtrent likt. Det finnes situasjoner der to er like gode, og det kommer an på hva systemet trenger. Det viktige er at du kan begrunne valget ved å spørre hva som skjer når helheten slettes.

Hvilken relasjon er det mellom Bil og Motor, og mellom Bil og Sjafor?

Hva skjer med motoren når bilen vrakes? Og med sjåføren?

Bil og Motor: komposisjon (Bil *-- Motor), siden motoren i systemet vårt bare finnes som del av bilen. Bil og Sjafor: assosiasjon (Sjafor --> Bil), siden sjåføren finnes selv om bilen vrakes, og vi ikke ser sjåføren som en del av bilen.

Tegn relasjonen mellom Klasse og Elev. Hvilken type er den?

Hva skjer med elevene hvis klassen legges ned?

Aggregering: klassen har elever, men elevene finnes videre om klassen legges ned (de flyttes til en annen klasse).

classDiagram
    Klasse o-- Elev : har

Relasjoner som tekst

I Mermaid og PlantUML skriver du relasjonen på én linje, navnet på de to klassene med pil imellom, og eventuelt : verb til slutt:

Relasjon Skrives Betyr
Assosiasjon A --> B A kjenner til B
Aggregering A o-- B A har B, B kan leve alene
Komposisjon A *-- B A består av B

Du kan blande relasjoner og klassebokser i samme diagram. Klassene i relasjonslinjene dukker opp som bokser uten at du må definere dem først, men du kan legge til attributter og metoder i boksene når du vil. Kapittel 7 viser en fjerde relasjon, arv (A <|-- B), som vi lar ligge her.

AdvarselVanlige feil
  • Å bruke komposisjon for alt som «har noe». Spør hva som skjer med delen når helheten slettes.
  • Å snu romben: den står hos helheten, ikke hos delen.
  • Å tegne piler uten retning eller forklaring, så ingen vet hvem som kjenner hvem.
  • Å tegne alle mulige forbindelser. Tegn bare dem programmet trenger.
  • Å blande sammen relasjon og arv. «Har en» er relasjon, mens «er en» er arv.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Velg assosiasjon, aggregering eller komposisjon for hvert par.

Hus og Rom

Hva skjer med den ene hvis den andre slettes?

Komposisjon: rommene hører til huset. b) Assosiasjon: læreren kjenner elevene, men ingen er del av den andre. c) Aggregering: laget har spillere som finnes videre om laget legges ned. d) Komposisjon: kapitlene finnes ikke uten boka. e) Assosiasjon: kunden finnes selv om bestillingen kanselleres.
Lærer og Elev

Hva skjer med den ene hvis den andre slettes?

Lag og Spiller

Hva skjer med den ene hvis den andre slettes?

Bok og Kapittel

Hva skjer med den ene hvis den andre slettes?

Kunde og Bestilling

Hva skjer med den ene hvis den andre slettes?

classDiagram
    Kino *-- Sal
    Forestilling --> Sal
    Forestilling --> Film

Hvilken relasjon er det mellom Kino og Sal?

Se på pilene og rombene.

Komposisjon (fylt rombe hos Kino): salen er en del av kinoen.

Hva slags relasjon er det mellom Forestilling og Film, og hva betyr den?

Se på pilene og rombene.

Assosiasjon (vanlig pil): forestillingen kjenner til filmen, men filmen er ikke en del av forestillingen.

Hva skjer med Sal hvis kinoen legges ned?

Se på pilene og rombene.

Salen forsvinner, siden komposisjon betyr at delen ikke finnes uten helheten.

Skriv linjene i Mermaid for disse relasjonene: a) en Bil består av en Motor, b) en Elev kjenner til en Laerer, c) et Lag har spillere.

Se på tabellen «Relasjoner som tekst».

Bil *-- Motor
Elev --> Laerer
Lag o-- Spiller
Nivå 2

«En skole har flere klasser, og en klasse har elever. Hver elev kjenner til sine lærere. Lærerne underviser i fag. Skolen består av klasser.» Skriv ned relasjonene som Mermaid, og begrunn typen på hver.

Se på hva som skjer med den ene delen hvis den andre slettes.

classDiagram
    Skole *-- Klasse
    Klasse o-- Elev
    Elev --> Laerer
    Laerer --> Fag

Skole *-- Klasse: oppgaven sier at skolen består av klasser, så vi bruker komposisjon. Klasse o-- Elev: klassen har elever, men elevene finnes videre om klassen legges ned (aggregering). Elev --> Laerer og Laerer --> Fag: bare «kjenner til» (assosiasjon).

Ola tegner Sjafor *-- Bil fordi en sjåfør «har» en bil. Hva er galt, og hva burde han tegnet?

Hva skjer med bilen hvis sjåføren slettes?

Komposisjon betyr at bilen ikke finnes uten sjåføren, noe som ikke stemmer. Bilen kan eksistere selv om sjåføren slettes, og sjåføren er ikke en del av bilen. Her er assosiasjon riktig: Sjafor --> Bil : kjører.

Forklar med dine egne ord forskjellen på aggregering og komposisjon, og gi ett eksempel på hver som ikke er brukt i boka.

I begge er det en helhet og deler. Ved aggregering kan delene finnes uten helheten, mens ved komposisjon forsvinner delene sammen med helheten. Eksempel på aggregering: en spilleliste har sanger, men sangene finnes videre om spillelisten slettes. Eksempel på komposisjon: en kontoutskrift består av linjer, og linjene gir ikke mening uten utskriften.

Kodeoppgaver

Fyll ut ordboken relasjon med relasjonen mellom hvert par, som "assosiasjon", "aggregering" eller "komposisjon".

Hva skjer med delen hvis helheten slettes?

Skriv funksjonen relasjonslinje(a, type, b) som gir Mermaid-linjen. Typen er "assosiasjon", "aggregering" eller "komposisjon". Pilene er -->, o-- og *--. Linjen er a, et mellomrom, pilen, et mellomrom og b.

Lag en ordbok piler = {"assosiasjon": "-->", ...}, og sett sammen med a + " " + piler[type] + " " + b.

Skriv funksjonen relasjonstype(linje) som gir "assosiasjon", "aggregering" eller "komposisjon", ut fra pilen i linja (-->, o-- eller *--).

Sjekk med in: "*--" in linje.

Utfordringer

Tegn alle klassene i kinomodellen (Kino, Sal, Film, Forestilling, Kunde, Billett) med relasjoner. Begrunn hver relasjon med spørsmålet «hva skjer hvis A slettes?».

Salene hører til kinoen. Forestillingen kjenner filmen og salen. Billettene hører til en forestilling, og kunden har kjøpt dem.

classDiagram
    Kino *-- Sal
    Kino *-- Forestilling
    Forestilling --> Film
    Forestilling --> Sal
    Forestilling *-- Billett
    Kunde --> Billett

Salene og forestillingene hører til kinoen (komposisjon). Forestillingen kjenner filmen og salen, som finnes uavhengig av den (assosiasjon). Billettene finnes ikke uten forestillingen (komposisjon), mens kunden bare kjenner billettene den har kjøpt (assosiasjon). Andre valg kan være riktige hvis du kan begrunne dem.

Eleven Mia sier at Playliste o-- Sang er riktig, mens Jonas sier Playliste *-- Sang. Hvem har rett? Hvordan kan begge ha det?

Begge kan ha rett, avhengig av hva programmet gjør. Hvis sangene finnes i et eget bibliotek og spillelisten bare peker på dem, lever sangene videre når spillelisten slettes: aggregering. Hvis spillelisten lager og eier sine egne kopier av sangene, forsvinner de med den: komposisjon. Det viktige er at man vet hvorfor man velger.

Oppsummering

Tre relasjoner

  • A --> B assosiasjon: kjenner til
  • A o-- B aggregering: har, kan leve alene
  • A *-- B komposisjon: består av

Spørsmålet

Hva skjer med B hvis A slettes?

Mermaid

classDiagram
    Kino *-- Sal : har
    Forestilling --> Film
  • Romben står hos helheten.
  • Pilen peker fra den som kjenner til, mot den den kjenner til.
  • «Har en» er relasjon, mens «er en» er arv (kapittel 7).

5.4.2 Multiplisitet

«En kunde kan kjøpe billetter.» Hvor mange? Én, mange, ingen? Og hvor mange kunder kan en billett høre til? Slike spørsmål gjør du om til tall på relasjonene i diagrammet. De kalles multiplisitet, og de avgjør hvordan relasjonen blir seende ut i koden.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • angi og lese multiplisitet som 1, 0..1, * og 1..*,
  • lese et diagram fra begge sider,
  • løse mange-til-mange-forhold med en klasse imellom,
  • forklare hva multiplisiteten betyr for koden.

Å lese multiplisitet

Multiplisiteten skrives som et tall eller et område ved hver ende av en relasjon, og forteller hvor mange objekter av klassen ved den enden som er med.

Skrives Betyr
1 nøyaktig én
0..1 ingen eller én (valgfri)
* ingen, én eller flere (samme som 0..*)
1..* minst én
2..4 fra to til fire

classDiagram
    Kino "1" *-- "1..*" Sal : har
    Forestilling "1" *-- "0..*" Billett : har
    Kunde "1" --> "0..*" Billett : har kjøpt

Du leser tallet ved den andre enden for å se hvor mange du kan ha av den klassen. Første relasjon: «en kino har minst én sal» (tallet 1..* står ved Sal), og «en sal hører til nøyaktig én kino» (tallet 1 står ved Kino). Les alltid begge veier.

RegelSlik leser du multiplisitet

Tallet ved en klasse forteller hvor mange objekter av den klassen som hører til ett objekt i den andre enden.

Kunde "1" --> "0..*" Billett: én kunde har ingen, én eller flere billetter, og hver billett har nøyaktig én kunde.

Les diagrammet i begge retninger:

classDiagram
    Forestilling "*" --> "1" Film : viser

Se på tallet ved hver klasse. Les «en … har …» fra hver side.

Fra Forestilling: en forestilling viser nøyaktig én film (tallet 1 står ved Film). Fra Film: en film kan vises i mange forestillinger, også ingen (* ved Forestilling).

Hva det betyr for koden

Multiplisiteten avgjør hvordan relasjonen lagres:

  • 1: et attributt som peker på ett objekt (film).
  • 0..1: et attributt som peker på ett objekt, eller på ingenting (None) hvis det ikke finnes.
  • * eller 1..*: et attributt med en liste av objekter (billetter). Ved 1..* må lista ha minst ett element, og det må koden passe på.

Står det "1" ved Film i Forestilling, vil koden din ikke tillate en forestilling uten film. Multiplisiteten er altså også en regel modellen setter.

En bibliotekar-app har klassene Forfatter og Bok. En bok har minst én forfatter, og en forfatter kan ha skrevet ingen, én eller flere bøker. Skriv relasjonen med multiplisitet.

Les begge veier: hvor mange forfattere per bok, og hvor mange bøker per forfatter?

classDiagram
    Forfatter "1..*" --> "*" Bok : har skrevet

Ved Forfatter står 1..* (en bok har minst én forfatter), og ved Bok står * (en forfatter kan ha mange bøker, også ingen). Dette er et mange-til-mange-forhold, som vi ser på under.

Mange-til-mange

Relasjonen mellom Forfatter og Bok over er mange-til-mange: begge sider kan ha flere. Det er vanlig, men vanskelig å lagre. Hvor skal du for eksempel oppbevare opplysninger om forholdet selv, som når boka ble skrevet?

Løsningen er ofte å lage en mellomklasse som tar seg av forholdet. I kinoen har vi en slik: en kunde kan kjøpe mange billetter, og en forestilling har mange billetter, og Billett kobler dem sammen. Forholdet mellom Kunde og Forestilling er mange-til-mange, men det blir to en-til-mange-relasjoner med Billett midt i:

classDiagram
    Kunde "1" --> "*" Billett
    Forestilling "1" *-- "*" Billett

Billetten er stedet vi kan legge opplysninger om selve forholdet (sete, pris, kjøpstidspunkt). Samme tankegang gjelder for elever og fag: en elev tar mange fag, og et fag har mange elever, så en klasse Karakter eller Paamelding kobler dem.

Elever tar mange fag, og hvert fag har mange elever. Vi vil huske hvilken karakter hver elev har i hvert fag. Hvordan modellerer du det?

Hvor skal karakteren stå? Den hører ikke bare til eleven og ikke bare til faget.

Karakteren hører til paret elev og fag, så vi lager en mellomklasse Karakter med attributtet verdi:

classDiagram
    Elev "1" --> "*" Karakter
    Fag "1" --> "*" Karakter

En elev har mange karakterer, et fag har mange karakterer, og hver karakter hører til nøyaktig én elev og ett fag.

AdvarselVanlige feil
  • Å lese tallet på feil side. Tallet ved Sal sier hvor mange saler per kino, ikke hvor mange kinoer per sal.
  • Å glemme å lese begge veier.
  • Å la mange-til-mange stå uløst, uten plass til opplysninger om forholdet.
  • Å bruke * når det egentlig må være minst én (1..*).
  • Å sette multiplisitet på bare den ene enden.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Forklar hva hver multiplisitet betyr: a) 1, b) 0..1, c) *, d) 1..*, e) 2..4.

Se på tabellen i delkapittelet.

  1. Nøyaktig én. b) Ingen eller én (valgfri). c) Ingen, én eller flere. d) Minst én. e) Fra to til fire.

classDiagram
    Kunde "1" --> "0..*" Billett

Hvor mange billetter kan en kunde ha?

Tallet ved en klasse sier hvor mange av den klassen som hører til ett objekt i den andre enden.

Ingen, én eller flere (0..*).

Hvor mange kunder hører en billett til?

Tallet ved en klasse sier hvor mange av den klassen som hører til ett objekt i den andre enden.

Nøyaktig én (1).

Skriv multiplisiteten for disse: a) En bil har nøyaktig én motor (og en motor hører til én bil). b) En lærer underviser flere klasser, og en klasse har flere lærere. c) En elev har ingen eller én kontaktlærer, og en kontaktlærer har flere elever.

Les setningene fra begge sider.

  1. Bil "1" *-- "1" Motor

  2. Laerer "*" --> "*" Klasse (mange-til-mange).

  3. Elev "*" --> "0..1" Laerer : kontaktlærer. Eleven har ingen eller én kontaktlærer (0..1 ved Laerer), og en lærer kan ha mange elever (* ved Elev).

Nivå 2

Passasjerer reiser på mange avganger, og hver avgang har mange passasjerer. Vi vil huske hvilket sete hver passasjer har på hver avgang. Tegn en løsning med en mellomklasse.

Setet hører til paret passasjer og avgang.

classDiagram
    Passasjer "1" --> "*" Reise
    Avgang "1" --> "*" Reise
    class Reise {
        -sete: str
    }

Reise kobler en passasjer til en avgang, og har attributtet sete. Den får navnet billett eller reservasjon i andre modeller.

En Forestilling har multiplisiteten "1" mot Sal og "0..*" mot Billett. Hva må koden for Forestilling passe på, og hvordan lagres relasjonene?

Se på «Hva det betyr for koden».

Mot Sal er det nøyaktig én: forestillingen har ett attributt sal som alltid må ha en verdi (ikke None). Mot Billett er det ingen eller flere: forestillingen har en liste billetter, som kan være tom.

Kodeoppgaver

Sett maks til det største antallet objekter hver multiplisitet tillater. Bruk None hvis det ikke finnes noen øvre grense.

Tallet etter .. er øvre grense. Står det *, finnes ingen grense.

Skriv funksjonen gyldig(antall, mult) som gir True hvis antall objekter er lov etter multiplisiteten mult, og ellers False. Multiplisiteten er "1", "0..1", "*", "1..*" eller et område som "2..4".

Del opp: hvis ".." ikke står i teksten, er "*" alt lov, og et tall betyr nøyaktig det antallet. Ellers del på ".." i nedre og øvre grense, og la "*" bety ingen øvre grense.

Hver forestilling skal ha nøyaktig én sal og høyst antall_seter billetter. Skriv forestilling_ok(f) som gir True hvis f er en ordbok med nøklene "sal" (tall eller None), "seter" (antall seter) og "billetter" (liste), og forestillingen er gyldig etter reglene, ellers False.

Sjekk at f["sal"] ikke er None, og at len(f["billetter"]) ikke er større enn f["seter"].

Utfordringer

«Et bibliotek har mange bøker, og hver bok tilhører nøyaktig ett bibliotek. En låner kan ha lånt ingen eller flere bøker, men maks fem om gangen. En bok er utlånt til ingen eller én låner.» Tegn diagrammet med relasjoner og multiplisitet.

Les setning for setning. Hvilke relasjoner og tall finnes?

classDiagram
    Bibliotek "1" *-- "*" Bok
    Laaner "0..1" --> "0..5" Bok : har lånt

Boka hører til ett bibliotek (1), og et bibliotek har mange bøker (*). Utlånet gjelder en låner som har 0..5 bøker, mens en bok har 0..1 låner. Andre varianter kan også være riktige, for eksempel hvis du legger lånet i en egen klasse.

En kunde kan ha flere kontoer, og en konto kan eies av flere kunder (en felleskonto). Tegn en modell og forklar valget ditt.

Her er mange-til-mange direkte mellom Kunde og Konto: Kunde "*" --> "*" Konto. Trenger du å huske noe om forholdet (for eksempel hvem som er hovedeier), legger du inn en mellomklasse Eierskap med attributtet rolle. Da blir det to en-til-mange-relasjoner, Kunde "1" --> "*" Eierskap og Konto "1" --> "*" Eierskap.

Oppsummering

Multiplisitet

  • 1 nøyaktig én
  • 0..1 ingen eller én
  • * ingen eller flere
  • 1..* minst én
  • 2..4 fra to til fire

Å lese

Tallet ved en klasse sier hvor mange av den som hører til ett objekt i den andre enden. Les begge veier.

Mange-til-mange

Lag en mellomklasse (Billett, Karakter) som kan ha egne opplysninger.

I koden

  • 1: ett attributt
  • 0..1: ett attributt, eventuelt None
  • *: en liste
  • Multiplisiteten er også en regel modellen setter.
  • Skriv den på begge ender.
  • Mange-til-mange løses ofte med en mellomklasse.

5.5 Å vurdere alternative design

Til samme problem finnes det mange mulige modeller. Her lærer du å sammenligne dem og velge den beste, med gode grunner.

5.5.1 Sammenligne to modeller

Det finnes mange veier fra Oslo til Bergen. Noen er raskest, noen er penest, og noen er billigst. Hvilken som er best, avhenger av hva du er ute etter. Det samme gjelder for modeller: to modeller kan dekke de samme kravene og likevel være ulike, og din oppgave er å vurdere dem og begrunne valget. På eksamen blir du ofte bedt om akkurat det.

Læringsmål

Etter dette delkapittelet skal du kunne

  • vurdere en modell etter kriterier som kravdekning, dobbeltlagring, ansvar og endringsvennlighet,
  • sammenligne to modeller for samme problem og velge én,
  • skrive en kort, tydelig begrunnelse.

Kriterier for en god modell

Det finnes ikke ett fasitsvar, men det finnes spørsmål du kan stille til en hvilken som helst modell:

RegelSpørsmål til en modell
  1. Dekker den kravene? Kan modellen gjøre alt beskrivelsen ber om?
  2. Lagres hver opplysning ett sted? Gjentas den samme informasjonen flere steder (dobbeltlagring), kan verdiene bli ulike.
  3. Har hver klasse ett tydelig ansvar? Eller gjør noen klasser for mye?
  4. Er den lett å endre og utvide? Hvor mange steder må du endre hvis noe forandrer seg?
  5. Er den så enkel som mulig? Flere klasser enn nødvendig gjør modellen tung å forstå.

Disse kriteriene trekker ofte hver sin vei. Flere klasser gir ofte bedre struktur, men mer å holde styr på. Å samle alt i én klasse er enkelt, men tåler endringer dårlig. Det er derfor vi trenger å vurdere, ikke bare telle.

Eksempel: to modeller for billetten

Vi sammenligner to måter å modellere billetten på i kinoen. I modell A samler vi alt om billetten i én klasse. I modell B lar vi billetten peke på forestillingen, som har informasjonen om filmen, salen og tidspunktet.

classDiagram
    class BillettA {
        -kunde_navn: str
        -filmtittel: str
        -sal_nummer: int
        -tidspunkt: str
        -sete: int
        -pris: float
    }

classDiagram
    class BillettB {
        -sete: int
        -pris: float
    }
    class Forestilling {
        -tidspunkt: str
    }
    BillettB --> Forestilling
    BillettB --> Kunde
    Forestilling --> Film
    Forestilling --> Sal

Vi går gjennom spørsmålene:

Kriterium Modell A Modell B
Dekker kravene Ja Ja
Dobbeltlagring Filmtittel, sal og tidspunkt gjentas i hver billett Hver opplysning lagres én gang
Ansvar Billett har ansvar for alt Hver klasse har sitt
Endring (forestilling flyttes til sal 3) Alle billettene må rettes Bare forestillingen må rettes
Enkelhet Én klasse Fem klasser

Modell B er bedre når systemet skal vokse, siden den unngår dobbeltlagring og tåler endringer. Modell A er enklere og kan være nok for et lite og kortvarig system, for eksempel en liten prototype. Hvis du ser at du må rette samme opplysning flere steder, er det et tegn på at modellen bør deles.

En treningsapp har økter med øvelser. Modell A lagrer ovelser som en liste med tekster i Okt (["knebøy", "pushups"]). Modell B har en egen klasse Ovelse med navn, antall repetisjoner og vekt, og Okt har en liste med Ovelse. Hvilken er best hvis appen skal vise vekt og repetisjoner for hver øvelse?

Kan en tekst ("knebøy") inneholde repetisjoner og vekt?

Modell B. Appen skal vise opplysninger om hver øvelse (navn, repetisjoner, vekt), og da trengs en klasse som kan holde dem. Med modell A måtte du stappe alt inn i tekst og hente det ut igjen, noe som er upraktisk og lett å gjøre feil. Skulle appen bare vise navnene, ville modell A holdt og vært enklere. Kravene avgjør.

Dobbeltlagring og avledede verdier

En vanlig feil er å lagre noe som kan regnes ut fra annet. Vi kan for eksempel la Forestilling lagre både solgte (lista med solgte seter) og antall_ledige. Hver gang vi selger en billett, må begge oppdateres. Glemmer vi én, er de uenige. Bedre er å lagre bare lista og la en metode antall_ledige() regne ut svaret.

En Elev har en liste med karakterer. Skal vi også ha et attributt snitt i klassen?

Hva skjer med snittet når du legger til en ny karakter?

Det er bedre å ha en metode snitt() som regner ut gjennomsnittet av karakterer hver gang det trengs. Lagrer vi snitt i tillegg, må det oppdateres hver gang lista endres, og vi kan glemme det. Regnes verdien ut sjelden og med tung beregning, kan det gi mening å lagre den, men da må du passe på å holde den oppdatert.

Å begrunne et valg

En god begrunnelse er kort og konkret. Bruk gjerne denne malen:

  1. Valget: «Jeg velger modell B.»
  2. Grunnen: peker på ett eller to kriterier («fordi informasjonen om forestillingen lagres én gang»).
  3. Ulempen: «Den har flere klasser enn modell A.»
  4. Når svaret ville vært et annet: «Hvis systemet bare var en prototype, ville A holdt.»

Det er ikke lenger enn fire setninger, men viser at du har veid ulike hensyn, og ikke bare sagt hva du liker best.

AdvarselVanlige feil
  • Å si «den er best» uten å si hvorfor.
  • Å vurdere bare etter antall klasser. Flere eller færre klasser er ikke i seg selv bra eller dårlig.
  • Å glemme kravene: en modell som ikke dekker kravene, er ikke et alternativ.
  • Å lagre den samme opplysningen flere steder.
  • Å overse ulemper ved modellen du velger.

Oppgaver

Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.

Nivå 1

Hvilket kriterium fra delkapittelet brytes i hvert tilfelle?

Elev har både fodselsaar og alder.

Se på kriterielista.

Dobbeltlagring: alderen kan regnes ut fra fødselsåret, og de kan bli ulike. b) Ansvar: klassen gjør for mye. c) Kravene er ikke dekket.
Klassen Skole har metoder for karakterer, timeplan, økonomi og vaktmester.

Se på kriterielista.

Modellen har ingen måte å huske hvilken sal en forestilling går i, selv om kravene sier det.

Se på kriterielista.

En klasse Bestilling har attributtene kunde_navn, kunde_adresse, vare_navn, vare_pris, antall og totalpris.

Hvilke opplysninger gjentas sannsynligvis i mange bestillinger?

Hva er felles for alle bestillingene fra samme kunde? Hva kan du regne ut av de andre?

Kundens navn og adresse (samme for alle bestillingene fra kunden) og varens navn og pris (samme for alle bestillinger av varen). De bør ligge i egne klasser Kunde og Vare.

Hvilken kan regnes ut?

Hva er felles for alle bestillingene fra samme kunde? Hva kan du regne ut av de andre?

totalpris kan regnes ut som vare_pris * antall, og bør være en metode, ikke et attributt.

Hvorfor kan en modell med én stor klasse være et godt valg for en liten prototype, men et dårlig valg for et system som skal vokse?

For en liten prototype er det raskt å lage, og få ting kan gå galt. Når systemet vokser, blir den store klassen uoversiktlig, og endringer ett sted kan ødelegge noe annet. Dobbeltlagring blir også et problem når samme opplysning står mange steder. Kravene og hvor lenge programmet skal leve, avgjør.

Nivå 2

I modell A har Elev attributtet karakterer, en ordbok fra fag til karakter ({"matte": 5}). I modell B finnes en klasse Karakter med fag, verdi og dato, og Elev har en liste med Karakter. Sammenlign dem, og velg etter kravet: «Skolen vil se hvordan karakteren i et fag utvikler seg over tid.»

Kan modell A lagre flere karakterer i samme fag? Hva trengs for å vise utviklingen?

Modell B. Ordboken i modell A har bare plass til én karakter per fag og ingen dato, så vi kan ikke se utviklingen. I modell B er hver karakter et objekt med fag, verdi og dato, og vi kan lagre mange. Ulempen er at den har en klasse til, men det kravet trenger. Hadde skolen bare ville vite siste karakter, ville modell A holdt og vært enklere.

I modell A (alt i BillettA) og modell B (forestilling er egen klasse) flyttes en forestilling fra sal 2 til sal 3. Hvor mange steder må du rette hvis det er \(50\) solgte billetter? Hva er poenget?

Hvor lagres salen i hver modell?

I modell A lagres salen i hver billett, så du må rette \(50\) steder. I modell B lagres den én gang i forestillingen, så du retter ett sted. Poenget er at en opplysning som lagres ett sted, bare kan bli feil ett sted. Vi sier at modell B er mer endringsvennlig.

En butikk vil lage et program. Modell A har én klasse Salg med kunde, vare, antall, dato. Modell B har Kunde, Vare og Salg (som peker på kunde og vare). Butikken har \(10\) faste kunder og \(200\) varer, og vil ha kundeoversikt og varelager. Skriv en begrunnelse for hvilken du velger, etter malen med fire setninger.

Et mulig svar: «Jeg velger modell B. Butikken vil ha oversikt over kunder og lager, og da må kunde og vare ha egne klasser, slik at opplysningene lagres én gang og ikke gjentas i hvert salg. Ulempen er at modellen har tre klasser i stedet for én. Hvis butikken bare skulle skrive ut en liste over salg, ville A vært nok.» Andre svar kan også være riktige, hvis de bruker kriteriene.

Kodeoppgaver

I disse oppgavene ser du forskjellen på modellene i kode: hvor mye må rettes når noe endres, og hvor ser du at noe er lagret flere ganger?

I modell A er hver billett en ordbok med nøklene "forestilling" og "sal". Skriv funksjonen flytt_a(billetter, forestilling, ny_sal) som setter "sal" til ny_sal for alle billetter til den forestillingen.

Gå gjennom alle billettene med en løkke. Er billett["forestilling"] == forestilling, endrer du billett["sal"].

I modell B har forestillingen en ordbok f med nøkkelen "sal", og billettene peker på den. Skriv funksjonen flytt_b(f, ny_sal) som setter "sal" til ny_sal. Sammenlign med forrige oppgave: hvor mye kode trengs?

Bare én linje: f["sal"] = ny_sal.

Skriv funksjonen felles_felt(poster) som tar en liste med ordbøker (like nøkler) og gir lista med nøklene der alle postene har samme verdi. Slike felt bør kanskje flyttes ut i en egen klasse.

Ta nøklene fra første post. For hver nøkkel: er verdien lik i alle postene? Husk tom liste.

Utfordringer

En bussrute har stopp, og hver buss kjører rutene. Lag to ulike modeller (tegn begge), og sammenlign dem etter kriteriene. Velg én, og skriv en begrunnelse etter malen med fire setninger.

Svaret kan ikke fasitføres, men en god besvarelse har: to modeller som begge dekker beskrivelsen og er ulike i klassene eller relasjonene, en vurdering etter minst tre kriterier (dobbeltlagring, ansvar og endringsvennlighet er mest nyttige), og en begrunnelse som nevner både en fordel, en ulempe og når svaret ville vært et annet.

En medelev sier at «flere klasser er alltid bedre, for da er det mer objektorientert». Er du enig? Gi et eksempel.

Nei. Flere klasser kan gi bedre struktur, men også mer å holde styr på. Har du klassen Adresse med bare ett tekstfelt, og aldri trenger noe mer, er den bare ekstra arbeid. Det riktige antallet klasser er det som dekker kravene uten dobbeltlagring og uten at noen klasse gjør for mye.

Oppsummering

Spørsmål til en modell

  1. Dekker den kravene?
  2. Lagres hver opplysning ett sted?
  3. Har hver klasse ett ansvar?
  4. Er den lett å endre?
  5. Er den enkel nok?

Begrunnelse i fire setninger

  1. Jeg velger …
  2. fordi … (kriterium)
  3. Ulempen er …
  4. Hvis …, ville jeg valgt …
  • Det finnes sjelden ett riktig svar, men det finnes gode og dårlige begrunnelser.
  • Lagre ikke det du kan regne ut.
  • Kravene avgjør hvor mye struktur du trenger.

5.6 Bruk det i prosjektene

ProsjektNå kan du gjøre

5.7 Oppgaver

Disse oppgavene blander temaene fra hele kapittelet. Flere oppgaver finner du i notatboka (lenkene øverst i kapittelet).

Hvilket begrep fra kapittelet passer i hvert tilfelle?

Du vil vise at en klasse består av andre klasser som ikke finnes uten den.

Gå gjennom kapittelet: komposisjon, multiplisitet, ansvar, synlighet, kriterier.

Komposisjon (A *-- B). b) Multiplisitet ("0..*" ved Bestilling). c) Ansvar: den som har dataene (Forestilling). d) Synlighet: gjør attributtet privat (-). e) Kriterier for en god modell: kravdekning, dobbeltlagring, ansvar, endringsvennlighet og enkelhet.
Du vil vise at en kunde kan ha ingen, én eller flere bestillinger.

Gå gjennom kapittelet: komposisjon, multiplisitet, ansvar, synlighet, kriterier.

Du vil finne ut hvem som skal ha metoden er_ledig.

Gå gjennom kapittelet: komposisjon, multiplisitet, ansvar, synlighet, kriterier.

Du vil vise at et attributt ikke skal endres utenfra.

Gå gjennom kapittelet: komposisjon, multiplisitet, ansvar, synlighet, kriterier.

Du har to modeller og må velge.

Gå gjennom kapittelet: komposisjon, multiplisitet, ansvar, synlighet, kriterier.

«En fotballserie har flere lag. Hvert lag har et navn og en trener, og flere spillere. En spiller har et navn og et draktnummer. Lagene spiller kamper mot hverandre, og hver kamp har et resultat. Serien skal kunne regne ut tabellen.» Finn klassene, tegn diagrammet med attributter, metoder, relasjoner og multiplisitet, og lag ansvarskort for Lag og Kamp.

Finn substantivene. Hva skjer med spillerne hvis et lag legges ned? Hvem har dataene som trengs for å regne ut tabellen?

Klasser: Serie, Lag, Spiller, Kamp (og eventuelt Trener, men trener er bare et navn her og kan være et attributt).

classDiagram
    class Lag {
        -navn: str
        -trener: str
        +antall_poeng(): int
    }
    class Spiller {
        -navn: str
        -draktnummer: int
    }
    class Kamp {
        -maal_hjemme: int
        -maal_borte: int
    }
    class Serie {
        +lag_tabell()
    }
    Serie "1" *-- "*" Lag
    Serie "1" *-- "*" Kamp
    Lag "1" o-- "*" Spiller
    Kamp "*" --> "2" Lag

Lag har ansvar for å vite sine spillere og regne ut egne poeng (den har kampene sine), og Serie samler lagene og lager tabellen. Kamp vet resultatet og hvilke to lag som spilte. Spillerne er aggregert, siden de finnes videre om laget legges ned. Andre gode løsninger finnes.

Se på modellen under, og finn minst tre svakheter.

classDiagram
    class Alt {
        +kundenavn: str
        +varenavn: str
        +varepris: float
        +antall: int
        +totalpris: float
        +lagre()
        +send_epost()
        +regn_skatt()
    }

Se på synlighet, dobbeltlagring og ansvar.

  • Alt er offentlig (+), så andre kan endre verdiene direkte.
  • totalpris kan regnes ut av varepris og antall, og bør være en metode.
  • Kundens og varens opplysninger ligger i samme klasse og gjentas i hver bestilling. De bør ligge i egne klasser Kunde og Vare.
  • Klassen har mange ansvar (lagring, e-post, skatt), og navnet Alt forteller det. Den bør deles.

Skriv Mermaid-teksten for dette: Klassen Elev har det private attributtet navn (tekst) og den offentlige metoden meld_inn(k: Klasse). En Klasse har aggregering mot Elev, med multiplisitet \(1\) mot *.

Først klassene, så relasjonen med multiplisitet i anførselstegn.

classDiagram
    class Elev {
        -navn: str
        +meld_inn(k: Klasse)
    }
    Klasse "1" o-- "*" Elev

Velg et system fra hverdagen (en butikk, en app du bruker, en idrettsklubb). Skriv en beskrivelse på \(5\)–\(8\) setninger. Lag deretter to ulike modeller med klassediagram, relasjoner og multiplisitet. Sammenlign dem, velg én, og skriv en begrunnelse etter malen. Bytt med en medelev og gi hverandre tilbakemelding.

Sjekk at beskrivelsen gir substantiv og verb å jobbe med, at modellene bruker riktig notasjon (tre deler, + og -, relasjoner med riktig rombe, multiplisitet på begge ender), at ansvaret er fordelt, og at begrunnelsen bruker minst to kriterier og nevner en ulempe.

5.8 Oppsummering

Fra problem til modell

Fra tekst til modell

  1. Substantiv → klasser og attributter
  2. Verb → metoder
  3. Stryk verdier og hele systemet

Klasse, objekt og ansvar

  • Klasse: malen
  • Objekt: en forekomst med egen tilstand
  • Ansvar: den som har dataene, gjør jobben

UML-klassediagram

Klasseboksen

class Sal {
    - nummer: int
    + er_ledig(sete: int): bool
}

+ offentlig, - privat

Relasjoner

  • A --> B assosiasjon
  • A o-- B aggregering
  • A *-- B komposisjon

Multiplisitet

1, 0..1, *, 1..*, 2..4

Les begge veier.

Vurdering

Kriterier

  1. Dekker kravene
  2. Ingen dobbeltlagring
  3. Tydelig ansvar
  4. Lett å endre
  5. Enkel nok

Begrunnelse

Valg, grunn, ulempe, og når svaret ville vært et annet.

  • Det finnes sjelden ett riktig svar, men gode og dårlige begrunnelser.
  • Mange-til-mange løses ofte med en mellomklasse.
  • Diagrammet viser hva som finnes. Kapittel 6 viser hvordan du skriver det i Python.